Halvorsen kommer i sitt innlegg med en del kritiske kommentarer til klimapolitikken. Flere av kommentarene er absolutt relevante. Omtalen av bymiljøavtalene fortjener en kommentar. Klimautslipp er et globalt problem, dvs. utslipp av Co2 gir samme skade uavhengig av hvor det skjer. Klimautslipp, som alle miljøskadelige utslipp, bør reduseres ved bruk av de virkemidlene som gir størst reduksjon for pengene. Så kan man spørre om begrensning av biltrafikken i norske byer er mest effektivt?

Kullkraftverk

Sett fra den enkelte bilist virker det underlig. Hva betyr mitt lille utslipp i forhold til kullkraftverket i Tyskland eller andre steder? Ser man på bytrafikken samlet blir bildet litt annerledes, det er i det perspektivet bymiljøavtaler og klimagassutslipp må ses. Utgangspunktet er imidlertid at Norge bør ta en andel av verdens utslipp og ikke overlate innsatsen til resten av verden. Det er imidlertid et annet poeng med bymiljøavtalene som har forsvunnet i klimadebatten, men som jeg mener er minst like viktig.

I stedet for å diskutere i hvilken grad bymiljøavtalene kan løse klimautfordringen, mener jeg at for Kristiansand er det langt mer nyttig å se på bymiljøavtalene som en mulighet. Hvordan kan bymiljøavtalen bidra til å gjennomføre en areal— og transportpolitikk som vil gjøre Kristiansands-regionen til den beste byregionen å leve og arbeide i, og en attraktiv by å flytte til for fremtidens høyt utdannede mennesker?

Flere virkemidler

For byer i sterk vekst er det ikke mulig å ensidig bygge seg ut av trafikkveksten. For å løse befolkningens og næringslivets transportbehov er det nødvendig å ta i bruk flere virkemidler enn utbygging av økt veikapasitet. Dette betyr ikke at ingen kan kjøre bil, men at stadige flere må transporteres på annet vis oftere. Urbanets analyse har anslått at selv om Kristiansand oppfyller ambisjonen om 0-vekst for personbil, vil andelen bilturer fortsatt være høyere enn det Oslo har i dag. NHO har lenge pekt på behovet for å begrense personbiltrafikken i byene til fordel for fremkommelighet for næringstrafikken.

Areal- og transportpolitikk

På NHOs årskonferanse 8. januar var også statsminister Erna Solberg svært tydelig på behovet for at fremtidens areal- og transportpolitikk i byene må rettes inn mot å begrense trafikkveksten. Det arbeides nå med innhold i forslag til en bymiljøavtale for Kristiansands-regionen. Selv om det ikke er konkludert vil tiltakspakken inneholde bl.a. store investeringer i veiinfrastruktur og en vesentlig kvalitetsheving av busstilbudet.

I tillegg må vi svare på statsministerens utfordring knyttet til arealpolitikken. Stiller vi oss riktig kan vi få tilgang på betydelige statlige penger, men dette vil innebære at politikken og prioriteringer på noen områder å endres.