Det er liksom like før nå. Slik det har vært i ukevis. Like før varmen kommer. Men du verden for ei tid det tar. Mandag kveld holdt jeg på med terrassevask litt utover kvelden. I kjeledress, ullsokker i støvlene, ullskjerf og pannebånd. 13. mai. Ikke 13. mars. For det er marstemperaturer til tider nå midt i mai. Det er ikke bare vi tobente som venter på klarsignalet i form av varme i lufta. Se bare på bladene på bjørka nå. De er som små tabloide museører og venter bare på å slå ut i fullformat. Og plenen står foran sin første klipp for sesongen. Kanskje blir det litt stussing inn mot bedene før 17. mai. Det er liksom en del av vårpussen det også...