Regionale forskningsfond Agder arrangerte 14. mai et seminar om veien fra buzzword til handling når det gjelder innovasjon i offentlig sektor. At forflytningen av innovasjonsbegrepet fra næringslivet til offentlig sektor har medført en viss "buzz-faktor" er nok riktig. Men veien til handling er kanskje kortere enn hva seminaret fremviste av eksisterende innovasjon og utvikling i offentlig sektor i Agder.
Forskning er et viktig bidrag i arbeidet med innovasjon og utvikling i offentlig sektor. Spørsmålet er hvordan forskning henger sammen med utvikling. Og hvordan forskning og utvikling henger sammen med innovasjon. Det er viktig å diskutere og utvikle denne "og" i Forskning og Utvikling. Dette må skje gjennom gjensidig dialog mellom offentlige partnere og forskere.F for forskning. Forskning relatert til innovasjon i offentlig sektor skal utforske, dokumentere, problematisere, fasilitere og støtte innovasjon i offentlig sektor. Men forskere må også kunne bidra med en (kritisk) teoretisk dimensjon som kan sette enkelte konkrete prosjekter inn i en større teoretisk og samfunnsmessig sammenheng.
U for utvikling. Potensialet for innovasjon i offentlig sektor er stort og inneholder et bredt spekter av mulige veier og strategier. Dette potensialet er i løpet av de siste ti år blitt et stadig større felt innen både politikkutforming, fagmiljøutvikling og forskning. Men, innovasjon i offentlig sektor er ikke et entydig eller objektivt begrep. Det er et mulighetsrom med ulike argumenter og perspektiver på hvordan organisering, prosesser og «produkter» kan skape tjenester av høy kvalitet til borgerne på best mulige (mest effektive eller lønnsomme) måter.Innovasjonsforståelser lånt fra næringslivet kan ikke direkte overføres, men det er en styrke å kunne sammenligne og sammenkoble FoU-perspektiver i næringsliv og offentlig sektor. Som Forskningsrådet selv påpeker – det foregår mer innovasjon i offentlig sektor enn vi tror: Praksisrettet FoU, klinisk forskning, anvendt samfunnsforskning/aksjonsforskning, oppdragsforskning og innovative innkjøp.
Derfor er også diskusjonen om bindeleddet "og" mellom forskning og utvikling viktig for å kunne utforske mulige variasjoner av samarbeid. Skal forskning «kommunisere» og implementere forskningsresultater? Eller er forskningens rolle å fasilitere utvikling i samarbeid med partnere i offentlig sektor? Et viktig kjennetegn i tiden er at store FoU-programmer har eksplisitte krav om partnerskap. Overfor offentlig sektor vil gode partnerskap gjerne være offentlige aktører på lokalt (kommuner) og regionalt (fylkeskommune) nivå, forskningsmiljøer, eventuelt næringsliv og tjenestebrukerorganisasjoner. Men er denne tankegangen ny på Agder?
Forskning er mer enn rent utviklingsarbeid.
Agderforskning og Universitetet i Agder har i mange år vært sterkt involvert i FoU-aktiviteter som faller inn under Forskningsrådets innovasjonsbegrep. Praxis-sør samarbeidet mellom kommunene i agderfylkene, Fylkesmannen i Aust— og Vest-Agder, Knutepunkt Sørlandet, KS, Universitetet i Agder og Agderforskning har i en årrekke initiert praksisrettet FoU. Eksempler på større prosjekter er: Sosial praksis i endring – utfordringer knyttet til rusreformen, Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid, Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap, Forsøk med Høgskole- og universitetssosialkontor, Ettervern Rus, Innovation and Service Development through evolving Forms of Collaboration. Disse partnerskapsbaserte hovedprosjekter omhandler utvikling av offentlig sektor gjennom samarbeid mellom praksisfeltet, forskning og utdanning, og i senere år også tjenestebrukere. Sist nevnte prosjekt er finansiert av Forskningsrådet (2013-2016) og peker fremover fra 10 års innovasjon og utviklingsarbeid i offentlig sektor på Agder.
Innen samfunnsplanlegging og utvikling er Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI 2007-13 og tidligere Verdiskaping 2010) et eksempel på hvordan fylkeskommuner, privat sektor, Universitet i Agder og Agderforskning har samarbeidet om å stimulere, fasilitere og forske på ulike aspekter av regional innovasjon. Det regionale partnerskapet mellom forskere og offentlig sektor har også gjort seg gjeldende i arbeidet med Regionplan Agder 2020, hvor både formidling av forskningsresultater og deltakelse i planprosessen har utviklet seg over tid.
Disse samarbeidsprosjektene mellom forskere, offentlige og private partnere brøyter ikke bare vei for nye forståelser for innovasjon og utvikling, men også perspektiver for å forstå utfordringer ved samfunnsutviklingen i en bredere sammenheng. Disse erfaringer skaper et godt utgangspunkt for videre FoU-samarbeid om innovasjon i offentlig sektor, også i kommunene som står over for store strukturelle utfordringer. Likevel ser vi i Agderforskning at vi kan bli bedre. Involvering, synliggjøring og kommunikasjon av vår forskning er en stadig utfordring. De partnere som kjenner oss, kjenner oss bra. Men vi bør i samarbeid med våre partnere, søke å synliggjøre dette «og» i FoU og utvikle det videre på nye områder.
Samtidig ønsker vi å understreke at forskning er mer enn rent utviklingsarbeid. Forskningen må kunne trå et skritt tilbake, kritisk analysere og sammenholde med teori og andre erfaringer. Derfor er det også en utfordring at forskning i partnerskap krever flere ressurser. Forskeren skal både være en refleksjonspartner i utviklingen, men også analytisk og reflektert på en teoretisk forskningsarena. Utfordringen for FoU-basert innovasjon i offentlig sektor krever kanskje at både forskere og praktikere er klar til å gripe «og’et» i FoU-prosjekter.
Det må med andre ord være en parallellitet i rolleforståelsen mellom forskere og praksis som muliggjør synergier og innovasjon mellom forskningsperspektivet og utviklingsperspektivet i offentlig sektor.