Noen vil kanskje tenke at; «da har kanskje ikke studentene det så vanskelig økonomisk allikevel når de kan kjøpe slike dyre produkter» eller «kjøtt er kjøtt, og mat er mat». Jeg prøver å holde meg litt oppdatert på landbrukspolitikken, selv om jeg for det meste blir oppgitt. For det er her de undrende tankene mine kommer snikende: Mange klager på hvor dyrt kjøtt er. Eller mat generelt. I mitt hode så er dette aldeles merkelig, og det skal jeg forklare nå.

Mat og drikke må vi ha

Vi lever i verdens rikeste land, og det vi vil ha — det klarer vi som regel å skaffe oss. Vi må kanskje jobbe noen timer ekstra nå og da. Og det jeg syns er merkelig er at vi klager på prisen på det som er helt essensielt for å leve. Mat og drikke MÅ vi ha for å overleve, vi hadde ikke klart oss uten uansett hvor mye vi hadde gått inn for det. For meg er mat og klær og å ha et tak over hodet noe av det viktigste,

utenom Gud og de nære relasjonene. Og det er dette jeg ikke skjønner. Folk klager på matpriser. Men likevel så har et flertall av de jeg kjenner et dyrt hus, merkemøbler, to biler, båt, gjerne to hytter, en til sjøs og en til fjells.

Nå kan det hende jeg skjærer alle under en kam, men så klart er det forskjeller på de med litt penger og mange penger i dette landet også. Men poenget mitt er dette: Hvorfor i alle dager skal vi betale så lite som mulig for det som er mest essensielt for å kunne leve, mens ting vi egentlig IKKE trenger, det kan vi gjerne jobbe oss halvt i hjel for å skaffe?

Mer norsk

Vi har aldri betalt så lite for mat som vi gjør i disse tider. Og det må, slik jeg kan se det, gå ut over noen. Jeg tror uansett hvordan en vrir og vender på det, så vil bøndene her være en av partene det går ut over. Nå vil jeg ikke diskutere politikken til landbruksministeren her, men jeg tror at hvis hun også hadde forstått at vi trenger maten fra alle krinkler og kroker i Norge, så hadde ikke fullt så mange trengt å legge ned, og det hadde blitt mer norsk kjøtt i butikkene. Vi importerer som gale fra fattige land som mer enn gjerne hadde trengt den maten vi kjøper for en slikk og ingenting selv. I mange land har ikke folk råd til å kjøpe annet enn ris og sukkerslikkerier, mens her i Norge betaler vi gladelig for det vi ikke trenger, men er utrolig gjerrige når det kommer til å støtte opp om norske bønder og kjøpe noe av det som mest essensielt for å holde oss i live. Nemlig mat.