Skoledebatten er imidlertid like aktuell ved høstens valg, der venstresidens ambivalente forhold til nasjonale prøver blir et tema. I et leserinnlegg i Fædrelandsvennen 25. juli setter May Erna Karlsen (SV) opp et kunstig motsetningsforhold mellom elevenes utvikling og en konkurranse mellom byer. Bakgrunnen er en sammenligning mellom de store byene når det gjelder elevenes skoleresultater.

Ulike elevgrunnlag

Det er selvsagt ikke noen konkurranse i seg selv om å være best. Poenget med å samle kunnskap om hvilke resultater elevene oppnår ved de ulike skolene gir oss imidlertid en mulighet til å sammenligne oss med hverandre. Det kan vi bruke til å bli bedre. For, hvorfor gjør Oslo-skolen det

bedre enn skolene i Kristiansand, og er det noe spesielt som kjennetegner de skolene som gjør det bra ved de nasjonale prøvene? Svarene på dette er verdifull informasjon som kan brukes til å forbedre læringsmiljøet ved de skolene som ikke gjør det like bra. Alle vet at det er mange faktorer som kjennetegner en god skole, ikke bare resultater ved nasjonale prøver. Alle vet også at skolene har ulike elevgrunnlag, og det påvirker resultatene. Men, det er ingen grunn til at vi ikke skal skaffe oss kunnskap om hva elevene lærer og hvordan noen skoler lykkes bedre enn andre. Kunsten ligger i å forvalte den kunnskapen de nasjonale prøvene og andre kartleggingsprøver gir på en god måte.

Ingen massiv motstand

Å påstå at det er et foreldreopprør mot det Karlsen kaller et «testhysteri» i Oslo faller på sin egen urimelighet. I Oslo-skolen er det nærmere 80.000 elever, det er ingen massiv motstand fra deres foreldre. Når venstresiden mener resultatstyring er en dårlig ide mener vi i Høyre at det er et verktøy som gir oss muligheter for å lykkes i skolepolitikken. Forskere, som har fulgt Oslo-skolen tett, mener at en av grunnene til de gode resultatene er at Oslo har en resultatorientert skole. En av de tingene man også klarer i Oslo er å redusere betydningen av sosial bakgrunn. Det er interessant.

Hvis man bruker den erfaringen man har kan man gjennom systematisk og målrettet arbeid skape en bedre skole til elevenes beste. Man kan godt kalle det en konkurranse, men ved å sammenligne seg med hverandre kan man lære av de som lykkes. På den måten kan man gi alle elever de beste mulighetene for å klare seg senere i livet, uavhengig av sosial bakgrunn og uavhengig av hvor i landet de bor.