Det er sterke historier som vi kan og bør la oss inspirere av.
— Faren min ble avhørt av politiet for omtrent to måneder siden, forteller Amir. Han tar en mastergrad i global journalistikk på NLA Mediehøgskolen, og bruker sosiale medier til å kritisere både myndigheter og opposisjon i hjemlandet. Han har mange tusen følgere, men svært få tør å kommentere eller like av frykt for sin egen sikkerhet.
— Jeg fikk en lenke av en venn. «Ved å følge denne lenken, kommer du til en terrorist som utgjør en stor trussel mot Etiopia», stod det. Da jeg klikket, ble jeg omdirigert til min egen Facebook-side. Jeg skjønte ingenting, men vennen min forklarte at med antiterrorloven kan alle oppfattes som terrorister i Etiopia, forteller Amir.
Demonstranter drept
Et forslag om en datakriminalitetslov vil gjøre det enda vanskeligere å kritisere myndighetene i landet. — Før jul ble mange demonstranter drept av politi og militære styrker. Myndighetene stengte ned internett for å hindre informasjon og kritikk, sier han.
Organisasjonen «Reportere uten grenser» la nylig frem rangeringen over pressefrihetens kår på verdensbasis. Eritrea, Hailes hjemland, er kåret til verdens verste land åtte år på rad. Kina, Nord-Korea, Turkmenistan og Syria må se seg slått år etter år.
Et forslag om en datakriminalitetslov vil gjøre det enda vanskeligere å kritisere myndighetene i landet.
— Pressefriheten er ikke-eksisterende, sier Haile som rømte i 2011 etter å ha gitt ut en diktbok. I to år har han vært knyttet til fribyforfatterordningen i Kristiansand. - Alt sensureres, også nattklubbplakater. Folk har ikke bevegelsesfrihet, og myndighetene holder befolkningen nede, forteller forfatteren og journalisten.
Vi lever, det er det viktigste
Ifølge UNHCR er fem prosent av landets befolkning på flukt. I en befolkning med høy analfabetisme og der kun 1 prosent har tilgang til fasttelefon, og 6,5 prosent mobiltelefoner, er heller ikke sosiale medier et alternativ. Flykter man, straffes den gjenværende familien, og det har en høy pris. - Men vi er her, og vi lever, og det er det viktigste, sier Haile med lett skjelving i stemmen. Han vet om de 11 journalistene som har vært sporløst forsvunnet siden 2002. Der ryktene sier at kun tre er i live. Ingen vet. I landet med 10.000 politiske flyktninger.
Nepal er rangert som nummer 105 på verdensbasis, 46 plasser bedre enn Tyrkia, som EU overlater en stor del av ansvaret for håndteringen av flyktningkrisen til.
Nepal er rangert som nummer 105 på verdensbasis, 46 plasser bedre enn Tyrkia, som EU overlater en stor del av ansvaret for håndteringen av flyktningkrisen til. - 20 journalister har blitt drept fra 1992 til 2002, men flere av drapene har vært knyttet til private forhold, og ikke arbeidet deres som journalister, forteller Anush, som også studerer global journalistikk.
Nepal er et av de bedre landene i Sør-Asia. Landet fikk en ny grunnlov i fjor høst som skal sikre ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, men langt fra alle mener den er god nok. Å få til endring i landet er svært tidkrevende, og med lave lønninger er korrupsjon også utbredt i deler av medielandskapet. - De som kjemper for bedre lønn, får bare til svar at det har ikke eierne råd til, og i stedet truer de med nedleggelse, forteller Anush.
Et endret, digitalt landskap
Hvor er så Norge i dette landskapet? Reportere uten grenser rangerer oss på en tredjeplass bak Finland og Nederland, ett hakk ned fra i fjor. Nesten feilfritt, er konklusjonen. Så flott.
I et land der PST tar beslag i upublisert, journalistisk materiale, men Høyesterett tar kildevernets parti.
Og langt fra selvsagt. Eller permanent. I et land der PST tar beslag i upublisert, journalistisk materiale, men Høyesterett tar kildevernets parti. I et land der journalister opplever å få tilsendt beksvarte dokumenter fra offentlige myndigheter når noen skal praktisere meroffentlighetsprinsippet. Der flere medier strever med å finne sin form i et endret, digitalt landskap, og der brukerne frivillig legger igjen et nettverk av digitale spor til markedsinteressenes store glede. Der spørsmålene i K5-undersøkelsen holdes hemmelige, og der publikasjonen «Nye Kristiansand» gir marginal plass til kritikk og motargumenter mot en ny storkommune. Der journalister og innbyggere i en årrekke har hatt dårlige kår for innsyn i Kristiansand kommune, der ledelsen bak ny asylgigant vil holdes hemmelig til de har sikret seg verdifulle kontrakter.
Si hva de mener
Fordelen er at hos oss har kritikken langt på vei gode kår. De fleste av oss opplever at de kan si hva de mener uten fare for egen sikkerhet. Hos oss er det ikke taushet som er gull, men samfunnsdebatt.
Den må vi hegne om og bruke aktivt også fremover. Ved å lytte. Engasjere oss. Kritisere. Finne litt mot. Slik som Amir gjør - til farens fortvilelse. - Vi har et ordtak som sier at du ikke kan koke risen utenfor gryta. Jeg skal tilbake for å bidra til å endre situasjonen, sier han om hjemlandet, som er rangert som nummer 142 i verden, og der forholdene stadig forverres. Han vil reise frivillig dit 800 etiopiere uten lovlig oppholdstillatelse frykter å bli tvangsreturnert. Sånt går det an å la seg inspirere av.