Det var selvsagt helt tilfeldig. Men Venneslas ordfører var den eneste som ikke kom på nett da ordførerne og rådmennene i Knutepunkt-kommunene møttes i rådhuset i Kristiansand.

Det må på ingen måte tolkes som at hun ikke er på nett i sammenslåingsdebatten. Tvert imot. Bransdal er en politisk rev. Hun kan spillet bedre enn mange andre.

Men det var en illustrasjon av at Bransdal fremstår som den største skeptikeren til å kople seg på et stor-Kristiansand. I møtet torsdag sa hun mange av de «rette» tingene. Og hun sa ja til å starte utredningsprosessen. Men hun understreket også at «Vi skal utrede, ikke lese opp svaret». Og etter å ha sagt at hun har et åpent sinn, minnet Bransdal om den store regionreformen. «Som endte opp i absolutt ingenting».

Venneslas ordfører er ikke den eneste som er skeptisk. I øst tenker Arne Thomassen høyt om en mini-løsning med Birkenes, kanskje også sammen med Grimstad. På vestsiden føler mange at Søgne og Songdalen hører naturlig sammen, kanskje også med Marnardal. Og i nord funderes det rundt en sammenslåing av Vennesla, Iveland samt Evje og Hornnes.

Hver enkelt av disse løsningene kan være ok for de enkelte kommunene. Spørsmålet er om det vil være en ok løsning for regionen som helhet. Og her ligger problemet i den historisk viktige debatten som nå dras i gang. Kristiansand kan ikke si for mye av frykt for å provosere de mindre kommunene. Og blant de mindre kommunene er det hittil ingen som har markert seg ved å løfte blikket særlig høyt. Eller som en av ordførerne sa etter møtet: «Enhver kommune må gjøre det best for den.» Det er i og for seg riktig. Men konsekvensen er at helheten har ingen talsmenn.

På humoristisk vis repliserte Arvid Grundekjøn til Torhild Bransdals nettproblemer at dette bare var en forsmak på hvordan det vil bli å være utenfor. Per i dag er det nok ikke så mange i Vennesla eller andre kommuner som ser utenforskapet som noen stor trussel.