Et utspill om billigere kollektivreiser for skoleelever og studenter og en generell reduksjon av prisene på kollektivreiser, som partileder Valgerd Svarstad Haugland kommer med som et oppspill til landsmøtet, hører ikke til de skjellsettende endringer i velferdsstaten. Især ikke når vi vet at KrF har gått til valg på de samme lovnadene tidligere uten at de ble fulgt opp, selv ikke mens partiet satt med regjeringsmakten.De som venter at KrF på dette landsmøtet vil så tvil om dets holdning til sentrumsalternativet, vil trolig bli skuffet. Selv om temaet vil sveve over korridorene og hotellrommene, er det ikke noe landsmøtetema i det største sentrumspartiet noen måneder før stortingsvalget.Offisielt går man til valg på regjeringsalternativet med KrF, Sp og Venstre, selv om det murrer sterkt på KrF-grasrota som reaksjon på de vedtak som ble gjort på Senterpartiets landsmøte om homofiles rett til adopsjon, innstramning av privatskoleloven og kontantstøtten. Det fikk bl.a. ledende KrF-politikere i vår egen landsdel til å uttale seg negativt til et nytt regjeringssamarbeid med Senterpartiet. Og det er liten tvil om at det i brede kretser i KrF er et ønske om å innlemme Høyre i en ny regjeringskoalisjon etter valget.Men det er realpolitikken som styrer Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands politiske analyser. Og til realpolitikken hører Sp-leder Odd Roger Enoksen, som i Aftenposten i går satte ord på den virkelighet alle Senterparti-skeptikerne i KrF må forholde seg til. Der gjorde han det klart at Senterpartiet sitter med nøkkelen til ethvert regjeringsskifte etter valget. For Enoksen og hans parti vil ikke være med på å innsette noen annen Bondevik-regjering enn en sentrumsregjering hvor Senterpartiet er med. Dersom sentrumsalternativet er dødt etter valget, vil ikke Senterpartiet felle Arbeiderpartiet som følge av valgresultatet.Dette betyr med andre ord at dersom ikke Høyre, KrF, Venstre og Frp klarer å oppnå flertall i Stortinget etter valget, vil Senterpartiet i realiteten blokkere alle andre regjeringsalternativer på den borgerlige side.Dette danner det politiske bakteppet for helgens landsmøte, hvor i hvert fall partiledelsen må innse at en ny sentrumsregjering ligger politiske lysår inn i fremtiden, om det er i den retningen den ligger — med mindre Arbeiderpartiet går på et braknederlag ved valget.Store landsmøter har karakter av å være politiske verksteder. Helgens landsmøte i KrF tegner snarere til å bli en politisk snekkerbod.