Det tar visst aldri slutt. Det gamle, stygge ordet korrupsjon, råttenskap, går på ny som en farsott over verden. Denne gangen gjelder det spesielt Tyskland, Kina og Israel. Men det finnes knapt noen statsdannelse som ikke en eller annen gang har vært hjemsøkt av fenomenet.Det forholdsvis nye og ekstra skremmende i korrupsjonens lange og skitne historie, er at demokratiske land og systemer også rammes. Hardere og hardere, ser det ut til. Tradisjonelt har korrupsjonen vært knyttet til diktaturer og tvilsomme statsdannelser i den tredje verden, ikke minst Afrika. De senere år har gamle, solide demokratier som Italia, Frankrike og Belgia vist at politikere og maktmenneskers griskhet og lurvete moral ikke er begrenset av geografi eller utviklingstrinn.Jo større tillit og anseelse, jo høyere funksjoner i det offentlige og politiske liv, jo større blir fallhøyden og skadevirkningene. Tysklands tidligere forbundskansler og formann det kristeligdemokratiske partiet CDU, Helmut Kohl, hadde for bare noen måneder siden en så høy stjerne både internasjonalt og nasjonalt at det er vanskelig å tro på det bilde som avtegner seg av den gamle høvding og virksomheten i det mektige CDU. Det eneste formildende hittil måtte være at det foreløpig ser ut til at det er partiet, og ikke Kohl, som har hatt nytte av de tvilsomme pengeoverføringene fra private selskaper.I Israel er det den høyt respekterte og frittalende presidenten Ezer Weizman som anklages for å ha mottatt store pengesummer fra en fransk finansmann. Foreløpig avviser presidenten anklagene og nekter å gå av. I Kina er det foreløpig uklart om gigantkorrupsjonen som ryster hele det offentlige maktapparatet i provinsen Fujian også har forgreninger til toppledelsen i Beijing. Men på provinsnivå er alt fra politisjefer til lokale partiledere mistenkt for smugleroperasjoner for opptil 75 milliarder kroner. 200 er hittil arrestert.Korrupsjonens enkle mekanisme er å ta imot gaver, fordeler, eller bestikkelser som motytelse for å begunstige en av flere konkurrerende parter. Når folkevalgte politikere deltar i dette skitne spillet, begår de ikke bare ulovligheter, de ødelegger også hele det tillitsforholdet mellom velgere og statsmakten som demokratiet hviler på. Uten denne tilliten fungerer ikke et demokrati.Det er dette som er den alvorligste konsekvensen av de korrupsjonsskandalene som nå blir avdekket. Ikke minst i Tyskland og Israel der korrupsjonsanklagene gjelder høyt betrodde og respekterte ledere og moralske forbilder som Kohl og Weizman. Den eneste måten å motvirke skadevirkningene av politisk korrupsjon, er å få råttenskapen fram i lyset og de ansvarlige stilt til ansvar. Hvor høy status de enn måtte ha.