I disse dager driver Norsk Sykepleierforbund en aktiv lønnskamp for sin egen yrkesgruppe. Kampen føres på ulike arenaer, men skal avgjøres i forhandlinger og eventuell megling mellom sykepleierne og deres arbeidsgiver.I pakt med våre demokratiske rettigheter og tradisjoner benytter sykepleierne seg av ytringsfriheten for å fremme sine krav og for å påvirke opinionen. Sykepleierforbundet har regissert ulike former for demonstrasjoner og aksjoner, og i dagspressen har de kjøpt helsides annonser for å formidle sitt budskap.Og i pakt med vår nye mediehverdag har sykepleierne også kjøpt reklametid i TV 2, som har sendt en reklamefilm der en sort sladd skjuler lønnskravet fra sykepleierne. Med dette har de også stilt kringkastingslovens forbud mot politisk reklame i fjernsyn i gapestokken. For her har våre politikere, av årsaker som er uutgrunnelige for de fleste av oss, formulert følgende bestemmelse inn i kringkastingsloven: «Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn.»Det er med andre ord helt i orden for våre mediekontrollører at sykepleierne demonstrerer i det offentlige rom for sin lønnskrav til full mediedekning i alle kanaler og at de reklamerer for sine krav med helsides annonser i riksavisene. Men å gjenta sitt budskap på reklameplass i de kommersielle TV-kanalene, er ifølge våre lovgivere forbudt.Og nå har Statens medieforvaltning slått ned på reklameinnslaget og varslet sanksjoner mot TV 2 fordi det er i strid med lovgivningen. Nå kan det sikkert diskuteres hvor grensene mellom politiske og ikke-politiske budskap går og hva Stortinget har lagt i dette. Høyres agitasjon for norsk EU-medlemskap er åpenbart et politisk budskap, men er Bondelagets reklame for å skaffe seg flere medlemmer det samme — eller Sykepleierforbundets krav om høyere lønn? For dersom reklameforbudet skal ha forankring i noen rasjonell begrunnelse, må det være at TV-reklamen påvirker opinionen på en annen og mer avgjørende måte enn reklamen i alle andre medier.I dette tilfellet er det ikke seerne som er velgere eller beslutningstakerne, men et fåtall mennesker i en forhandlingsdelegasjon. Det er altså disse som skal skjermes mot reklamepåvirkningen i TV.Kringkastingslovens bestemmelse om politisk reklameforbud i etermediene er en anakronisme i dagens mediesamfunn. Den var utgått på dato allerede da den ble vedtatt. I dag utsettes publikum for et bombardement av påvirkninger - også politiske - gjennom veggplakater i gatebildet, annonser i aviser og ukeblader og gjennom den raskt voksende mediekanalen Internett. Da er det meningsløst at en mediekanal skal ha forbud mot den samme politiske reklamen som fritt og uhemmet kan formidles i alle andre mediekanaler.