Nok en gang er det foreslått å slå sammen Katedralskolen og Gimle videregående skole, og i tillegg utvide med flere yrkesfaglige tilbud. Ifølge Fædrelandsvennen har fylkespolitikerne i Vest-Agder stor sans for forslaget. Som samfunnsøkonomer med flere titalls økonomiske analyser av norsk skole bak oss, er vi høyst forundret over dette, for etter vår mening skal en lete lenge for å finne et holdbart argument for at en slik fusjon har noe for seg.Det viktigste argumentet mot en sammenslåing på kort sikt er at Gimle og Katedralskolen i dag fremstår som velfungerende skoler med hver sine særtrekk og tradisjoner. En skal være ytterst varsom med å forandre på noe som fungerer godt, såfremt det ikke er fysiske forhold knyttet til nedslitt bygningsmasse, endringer i bosettingsmønsteret e.l. som nødvendiggjør forandringer. Det er det overhodet ikke her. Begge skoler er relativt moderne, passelig store etter norske forhold, og de fungerer godt både faglig og bygningsmessig. Det eneste problemet er egentlig at de ligger ved siden av hverandre.Selv om begge skolene er allmennfaglige, har Gimle fortsatt en sterkere merkantil profil som tidligere handelsgymasium, mens Katedralskolen legger mer vekt på klassiske gymnasfag innen både humanistiske og realfaglige emner. Disse forskjellene, som springer ut av generasjoner med historie, preger både lærerstaben og skolehverdagen for elevene, og vi har for øvrig erfart dem selv både som elever og foreldre. Forskjellene er definitivt av det gode, for de gir økte valgmuligheter og et rikere miljø. Når skolene i dag fremstår litt forskjellige, skal det ikke mye fantasi til for å se at en sammenslåing vil skape kulturkonflikter og tap av positive særegenheter og tradisjoner. Konfliktene vil oppstå mellom administrasjon og undervisningspersonale ved en ny skole, og internt mellom kolleger i lærermiljøer som både blir større og mer sammensatte enn nå. De vil med stor sannsynlighet også spille over på elevene. Argumentet for å slå sammen skolene er visstnok at de ikke samarbeider godt nok. Hvis dagens samarbeid ikke skulle være tilfredsstillende (noe vi egentlig betviler), kan ledelsen i fylkeskommunen gjøre noe med det på andre måter. Dette dreier seg jo om praktiske ordninger med oppsett av timeplaner, tilbud av fag o.l., som langt på vei kan styres gjennom pålegg. Da er vi atskillig mer bekymret for at skoletilbudet blir dårligere på andre måter. En fusjon vil for det første fjerne elevenes muligheter til å velge mellom skoler som har litt ulik appell på ulike områder. For det andre blir det mindre viktig for administrasjon og lærere å drive skolen sin best mulig for å tiltrekke seg disse elevene. Det siste er kanskje det viktigste langsiktige argumentet for å beholde to skoler på Gimle. Selv om dagens skoler har sin egenart, konkurrerer de også om de samme elevene. Dette er sunt! Konkurransen gir makt til elevene, som kan stemme med føttene. De kan satse på den skolen som virker mest attraktiv etter å ha satt seg inn i fagene som tilbys, og etter å hørt eldre søsken og venner fortelle om andre likheter og forskjeller. Sett i lys av at en på andre områder i samfunnet legger stadig større vekt på slik valgfrihet, virker en fusjon av skolene på Gimle lite fremsynt.Selv tilhengerne innser nok at det ikke er økonomiske argumenter for en fusjon. Tvert imot, den vil kreve flere titalls millioner kroner bare i investeringer. I tillegg kommer drifts— og vedlikeholdskostnader til den nye bygningsmassen, og kanskje også større administrative kostnader.Mange tror at en fusjon automatisk gir mindre driftskostnader pga. stordriftsfordeler, men det er ikke riktig. Stordriftsfordeler i skolesektoren er stort sett uttømt når klassene er fylt opp, og det samlede undervisningstilbudet er passende i forhold til lover og regelverk. Begge skolene på Gimle er store nok til at det er lite å hente her. Begge skolene hadde da også helt fulle klasser skoleåret 2001/02. En sammenslått skole blir trolig heller så uoversiktlig at stordriftsulemper vil dominere.Men man sparer i hvert fall en rektorstilling, sies det. Det gjør en nok, men rektors arbeidsmengde blir ikke mindre av den grunn. Erfaringsmessig må en derfor minst opprette et par inspektørstillinger eller prorektorstillinger ekstra ved slike sammenslåinger. Tilsvarende bemanningsøkning blir gjerne også påkrevet lenger ned i organisasjonen, så samlede driftskostnader kan stige betraktelig. Når en også tar hensyn til investeringsbehovene, snakker en etter alt å dømme om økte årlige kostnader på mange tusen kroner pr elev pr år. Dette vil vi kalle sløsing med offentlige midler.Hvis politikerne i fylkeskommunen absolutt vil gjøre noe med de videregående skolene på Gimle, har vi et bedre forslag: Prøv heller å få til en ordning der fylkeskommunen betaler for lærebøkene. Det er mye billigere, og det er også noe elever og foreldre ganske sikkert vil ha glede av i motsetning til en kostbar fusjon med høyst diffuse gevinster.