Selv om konkurransene tilsynelatende har foregått i god sportsånd, er det disse rammene årets mesterskap vil bli husket for. Sportsreportere har meldt om at det i enkelte renn har vært like stor spenning knyttet til resultatet av dopingtestene som til mellomtidene.Slik kan vi ikke ha det. Derfor var avsløringene på mesterskapets siste dag en stor seier for antidopingarbeidet. Søndagens dopingsjokk er, sammen med den finske skandalen under Lahti-VM i fjor, i ferd med å gi langrenn stempel som en real verstingsport der både utøvere og støtteapparatet i enkelte nasjoner forsøker å jukse til seg medaljer med stadig mer avanserte former for bloddoping. Signaleffekten av at Johann Mühlegg, Larissa Lazutina og Olga Danilova i det hele tatt ble avslørt, er derfor viktigere enn at de leverer hele medaljefangsten tilbake. Selv om de i anstendighetens navn burde returnere sine trofeer.Så langt har dopingutviklingen ligget et hestehode foran antidopingarbeidet. Først under OL klarte IOCs dopingkontroll å utvikle en metode for å avsløre det hittil relativt ukjente stoffet NESP. Stoffet er kraftigere enn EPO. Det injiseres følgelig sjeldnere, men varer til gjengjeld i flere uker. Sannsynligheten for at de avslørte utøverne har vært dopet under hele mesterskapet er derfor stor. Saken er spesielt pinlig for Russland, som truet med å trekke seg fra lekene etter det de oppfattet som en urettferdig mistenkeliggjøring av det russiske landslaget. Russerne la betydelig prestisje og stolthet i kampen for renvaskelse, men til liten nytte. Foruten Larissa Lazutina og Olga Danilova har også to andre russiske skijenter blitt tatt for doping de sise fem årene, og de siste avsløringene setter hele nasjonens internasjonale merittliste i et mistenkelig lys. Hva verre er — summen av alle dopingskandalene de siste årene setter hele skisportens fremtid i fare.Avsløringen av Johann Mühlegg er like viktig for skisporten som doping-avsløringen av Ben Johnsen var for friidretten i 1988, mener enkelte kommentatorer. At de i det hele tatt ble avslørt skyldes at IOC har satset betydelige midler på å komme dop-problemet til livs. I dette arbeidet har Norge vært en viktig pådriver. Det må vi fortsette å være. Det kan ikke være slik i fremtiden at det mest spennende ved de store mesterskapene er hvem som blir tatt for doping. Bare ved å intensivere antidopingarbeidet ytterligere kan vi ta et oppgjør med dopingkulturen. Gjør vi ikke det, vil skiidretten i løpet av få mesterskap bli forbundet med juks og fanteri, tvilsom forskning og ukritisk omgang med farlige dopingpreparater. Og la oss for sikkerhets skyld legge til at nordmenn nok ble født med ski på beina, men at ikke engang Bjørn Dæhlie kom til i høydehus.