Det skjer skjellsettende ting i Arbeiderpartiet om dagen. Partileder Thorbjørn Jaglands uttalelse til NRK i går morges om at han ønsker å gå til valg på et regjeringssamarbeid med sentrum om to år, flytter noen merkesteiner i det rikspolitiske landskapet. Med dette lander Jagland også det prosjektet han begynte da han inngikk budsjettsamarbeid med sentrumsregjeringen tidligere i høst, han vil mer enn bare et budsjettsamarbeid fra år til annet.Sett fra Arbeiderpartiets ståsted har dette vært en smertefull, men like fullt nødvending manøver. Partiet er største parti på Stortinget, men har i to år henslept sin tilværelse i maktpolitisk arbeidsløshet. Det var helt ødeleggende både for Jagland og partiet. Gjennom budsjettsamarbeidet har Jagland nylig fått jobben som hjelpemann på bil hos Bondevik. Det har hjulpet, både på humøret og meningsmålingene. Men i det lange løp er det bare én ting som kan tilfredsstille Arbeiderpartiets velgere og Thorbjørn Jagland selv, nemlig regjeringsmakten.Derfor tilbyr nå han det arrangementet som er blitt gjengs i Norden og Europa for øvrig, Arbeiderpartiet foreslår en koalisjon med seg selv i førersetet. Skulle dette bli realisert, er den norske politiske orden kommet på stell. Da er det slutt på Arbeiderpartiets etter hvert håpløse insistering på at partiet alltid må bære makten alene, og da er også betingelsene opphevet for at vi igjen kan få en sentrumsregjering med en brøkdel av Stortingets representanter som maktbasis. Bare det er i seg selv en betydelig vinning.Så får det bli opp til mellompartiene hva de velger, Høyre eller Arbeiderpartiet. I stedet for at de store partiene skiftes inn og ut som de små regjeringspartienes budsjettallierte, vil vi nå igjen kunne få en situasjon med reell konkurranse mellom Arbeiderpartiet og Høyre om regjeringsledelsen. Og da vil de små mellompartiene bli det de er eslet til å være, støttepartier for de store. Det vil fungere stabiliserende på det parlamentariske liv.Vi skulle tro at mange i Arbeiderpartiets rekker trekker et lettelsens sukk. For nå er det sagt som har ligget der og verket i mange år. I Høyre har stemningen vært god helt siden budsjettforliket mellom Sentrum og Arbeiderpartiet. Høyre har endelig fått rom til å profilere seg. Stemningen bør ikke bli dårligere i Høyres Hus etter at Jagland igjen har uttalt seg. Også for Høyre er det bra med et tydelig plassert Arbeiderparti.De som har mest grunn til uro, er lederne for tre regjeringspartiene. De må innse at festen for deres vedkommende kan være over innen kort tid. For Venstre vil den uroen som alltid konkurrere med den mye større uroen for partiets fortsatte liv. For Senterpartiet og KrF dreier det seg om å tenke på hvor partiene vil etter stortingsvalget i 2001. Går det som Thorbjørn Jagland og Jan Petersen vil, blir det i alle fall ingen nye sentrumsregjering. For nå har Jagland uttalt noe som knapt kan tilbakekalles.