Dette er ikke første gang Bondevik fremmer tvil rundt sitt videre politiske liv. Han vurderte å gi seg foran valget i 1997, og har også tidligere i denne perioden ymtet frempå om at han kunne tenke seg å gjøre noe annet.Det står han selvsagt fritt til, men som landets øverste leder bør ikke Kjell Magne Bondevik kommentere sin egen avgang. Det bidrar til å svekke hans posisjon, og til å svekke både regjeringen og KrFs tillit. Ingen ønsker en sjef som sitter med pennen klar til å signere sin egen oppsigelse. Dersom Bondevik har ambisjoner om å gjøre karriere utenfor politikken, står han selvsagt fritt til det, men det er elementær ledelsesfilosofi å ikke selv spekulere offentlig i egen fremtid.Bondeviks åpenhjertighet på dette området kan bidra til å skape uro og spekulasjoner, og det gjør ikke saken bedre at han i mandagens intervju også varslet endringer i regjeringen før valget i 2005. «Det kan komme fordi noen ønsker avløsning, eller fordi det av andre grunner er ønske om en viss fornyelse,» sa Bondevik til Aftenposten. Uttalelsen åpner for unødvendige spekulasjoner. En åpen persondebatt om levetiden til regjeringens medlemmer er det siste Bondevik II trenger denne høsten, som fra før er spådd å bli særdeles tøff. Carl I. Hagen ser ut til å ha gitt opp linjen som ansvarlig politiker med regjeringsambisjoner. Valgkampen vil trolig føre Frp-formannen trygt tilbake i høyrepopulismens rekker, der han har sin egentlige forankring. I tillegg vil selve valgkampen bli en påkjenning for regjeringspartiene. Både KrF og Venstre må ta avstand fra Høyre for å synliggjøre sin egen politikk. I en slik situasjon vil presset mot regjeringen og dens medlemmer kunne bli temmelig hardt, og spekulasjoner rundt enkeltpersoner gjør ikke situasjonen lettere.I 2005 har Kjell Magne Bondevik sittet i storting og regjering i 32 år, men 55-åringen har fortsatt et langt yrkesliv igjen. Og han har utvilsomt mange spennende veier å gå, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til politikken, har Bondevik et solid nettverk gjennom religiøse organisasjoner og menigheter. Dersom det kristne kallet er like sterkt som det politiske, er det nok av spennende toppstillinger også innen denne delen av samfunnslivet.Hvorvidt statsminister Bondevik fortsetter i politikken, avhenger trolig av hvilke muligheter han ser andre steder. Trolig venter han til den rette taburetten blir ledig. Det mest bekvemme vil utvilsomt være å få en høy stilling utenfor Norge, helst i FN-systemet. Vi vil tro han har skamvett nok til ikke å søke lykken som skyhøyt betalt lobbyist og rådgiver for norsk organisasjons— og næringsliv.Uansett bør en sittende statsminister holde fremtidige karriereplaner for seg selv.