Bankvesenet utgjør det økonomiske navet i samfunnet. Bankene sørger for at innskudd fra noen omdannes til lån for andre, og de står midt i den kontinuerlige floden av betalingstransaksjoner.
For at bankene skal kunne gjøre jobben sin, må de ha tillit til hverandre. De må kunne stole på at den samarbeidende banken er i stand til å gjøre opp for seg ved forfall. Det gjelder selvsagt for betalingsformidling, men enda mer innen det som på finansspråk kalles ”funding.” ”Finansiering” er nok den mest korrekte oversettelsen. Saken er nemlig den at nesten ingen banker har store nok kundeinnskudd til å dekke opp for utlånene – ikke minst etter de siste årenes lavrentedrevne utlånsboom. Følgelig må de selv ut å låne penger til å dekke opp forskjellen, hvilket i stor grad skjer i interbankmarkedet. Sørlandets to største banker, Sparebanken Sør og Plussbank, kan illustrere forholdet: Per 30. juni i år hadde de dekket opp henholdsvis 70 og 67 prosent av utlånene sine med innskudd og egenkapital. At de trenger annen ”funding” til resten, gjør dem følgelig sårbare for markedsturbulens – i den grad de ikke har sikret langsiktig, stabil finansiering.
Finanskrisen i USA bare vokser i omfang. Den gigantiske sparebanken Washington Mutual er foreløpig siste offer. Hvem blir neste til ikke å kunne gjøre opp for seg? Godkjenningen av den statlige redningspakken på over utrolige fire billioner kroner trekker ut i tid. At Oslo Børs falt med over fem prosent fredag, viser hvor nervøst finansmarkedet nå er. Frykten dominerer fullstendig.
Nettopp frykten, særlig i interbankmarkedet, gjør at mange banker begynner å bli bekymret for ”fundingen” sin. De siste par ukene har vi sett hvordan også norske banker hever renten, uavhengig av Norges Banks styringsrente. Og innskuddsrenten stiger mer enn utlånsrenten. Dette sjeldne fenomenet viser hvilken vekt som nå tillegges tradisjonell innskuddsfinansiering; sparekundene kan konstatere at det gamle jungelordet ”Cash is king” igjen er på moten.
Det samme gjelder for øvrig godt, gammeldags bankhåndverk.