Helgens norske kredittkrisepakke på 350 milliarder kroner betyr i det minste at alvoret i situasjonen har gått opp for regjeringen og Norges Bank. Hos Kredittilsynet har de nok vært tidligere ute med å skjønne hvor dette bærer hen.
La det først være klart: De 350 milliardene er ikke utgifter for staten. Det som skjer, er at Norges Bank byttelåner sine egne penger mot bankenes best sikrede boliglån. Vi snakker altså ikke om å tilføre enkeltbanker store doser frisk egenkapital, slik det har vist seg nødvendig i en rekke tilfeller i USA og europeiske land, senest i Storbritannia.
Forskjellen er viktig, for den representerer også forskjellen mellom de to krisene dette dreier seg om:
Kredittkrisen går ut på at bankvesenet ikke fungerer som det skal fordi tilliten mellom aktørene er borte. Det er denne tilliten regjeringens krisepakke er ment å skulle bidra til å gjenopprette.
Finanskrisen dreier seg om enorme tap i finansvesenet grunnet grådighet, lureri og elendig bankhåndverk.
Begge krisene påvirker realøkonomien negativt. Renten stiger, bankene har færre penger å låne ut – også til helt ordinær næringsvirksomhet med lav risiko – og ikke minst sprer det seg en fremtidsfrykt og pessimisme i samfunnet. Den kan raskt komme til å gi seg negative utslag i investeringer, i etterspørselen etter industriprodukter, i aktivitetsnivå og sysselsetting i handel og service, samt i priser og etterspørsel i boligmarkedet. Kort sagt i realøkonomien, slik den oppleves av den jevne mann og kvinne.
I andre land ser vi klare tegn til at nedturen har satt inn. Hos oss virker den så langt å være begrenset til lystbåtbransjen og et overmettet fjellhyttemarked. Ellers – ikke minst på Sørlandet — er det fortsatt full fart i industrien, på kjøpesentrene og reisebyråene samt i servicenæringen. Folk har jobb, boligprisene er fortsatt høye og renten ligger ikke på et nivå som tar knekken på en privatøkonomi.
Når statsminister og finansminister peker på at Norge er vel skodd for å møte en økonomisk nedtur, så har de helt rett i det. Men dessverre betyr det ikke at vi kan unngå den.