Storbyene har utfordringer som andre kommuner ikke har. De er motorer for sin region. Et storbyelement i den varslede krisepakken fra regjeringen vil bidra til at norsk økonomi raskere og bedre vil kunne snu den negative utviklingen vi befinner oss i. Flere store prosjekter i storbyene er klare for igangsetting og kan raskt påbegynnes dersom regjeringen bevilger de nødvendige investeringsmidlene.

27. november vedtok Stortinget statsbudsjettet for 2009, et budsjett som inneholder mange nødvendige tiltak for fortsatt vekst i norsk økonomi og velferdsproduksjon i årene fremover. Likevel betyr statsbudsjettet at alle storkommunene får en lavere realvekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet. Storkommunene skal innenfor dette også finne rom for den økte lønns— og prisveksten i 2008 som det ikke kompenseres for i 2009. Flere av storkommunene vil da få en negativ eller svak vekst i realinntektene, noe som kan medføre en svekkelse i tjenestetilbud i noen av de største byene.

Dette er utfordringer som bør innarbeides i beregninger i et fremtidig inntektssystem. Dette kan enten gjøres igjennom å finne kriterier som på en god nok måte fanger opp storbyenes kostnadsulemper eller igjennom et eget storbytilskudd i inntektssystemet.

Den sterke befolkningsveksten i storkommunene de siste årene har medført et stort press på byggemarkedet. Storkommunene har gjennomgående opplevd et betydelig sterkere press enn landet for øvrig. Sentraliseringstendensen er ventet å vare i årene som kommer. Selv om det for øyeblikket er mindre press i byggemarkedet, vil befolkningsveksten i storkommunene forsterke tomtemangelen i sentrale strøk. Samtidig kan arealplanleggingen forsterkes av mangel på høyt kvalifiserte personer i sentrale posisjoner i kommunene.

I en tid hvor bygg- og anleggsbransjen opplever at flere større prosjekter legges på is som følge av vanskeligere økonomiske utsikter, står arbeidsplasser i fare. Samtidig finnes det mange planlagte prosjekter i offentlig regi som kan realiseres gjennom statlige bevilgninger, eksempelvis utbyggingsprosjekter knyttet til universitets- og høyskolesektoren og ikke minst innenfor kultur- og samferdselssektoren.

Staten kan bidra til at arbeidsplasser sikres og offentlig infrastruktur bygges ut gjennom en investeringspakke for offentlige bygg.

I 2009 innføres det et eget veksttilskudd til kommunene, men av storbyene er det bare Trondheim og Oslo som vil få dette veksttilskuddet. Storbyene har alle hatt en sterkere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet de siste tre år, og med denne veksten følger særskilte utfordringer. Regjeringen bør benytte den økonomiske utviklingen til å møte disse utfordringene gjennom et storbytilskudd.

Finanskrisen har slått inn også i norsk økonomi etter fremleggelsen av regjeringens budsjettforslag for 2009, og mange nye behov og konsekvenser av den foreslåtte budsjettdisponeringen begynner å vise seg. Konjunkturutsiktene er dystrere nå enn da statsbudsjettet ble lagt frem, og utslagene viser seg oftest først i landets største byområder.

Når dette kommer på toppen av en allerede for svak vekst i de frie inntektene for storbyene i landet, kan situasjonen bli svært dramatisk i månedene fremover. KS Storbynettverk har derfor skisserte en rekke tiltak som kan gjøres i forbindelse med regjeringens bebudede krisepakke som skal fremlegges i slutten av januar. Disse vil i sum bidra til å sikre velferden i Kommune-Norge, ivareta norsk næringsliv og arbeidsplasser i alle landets regionhovedsteder og kan bidra til fremskynde byggingen av nødvendig infrastruktur for storbyene og alle deres naboer.

Storbyene er sentre for de største bolig- og arbeidsmarkedsregioner i Norge. Rollen som regionsenter fører til et større behov for tilrettelegging av infrastrukturen og en rekke fellestjenester på en annen måte enn i andre kommuner. Storbyene har en stor andel arbeidstakere som bor utenfor kommunen, og som pendler hver dag. Disse bruker storbyenes infrastruktur i forbindelse med både arbeidsreiser og andre reiseformål.

Storbyene anbefaler at den kommunale andelen av skattøret økes slik at skatteanslaget som ble anslått i statsbudsjettet skal nås.

Storbyene har også et medfinansieringsansvar med staten for regionale kulturinstitusjoner, og de yter også tilbud innen kultur og idrett som også benyttes av innbyggere fra omliggende kommuner. Innsamlede tall fra fem av storkommunene (Kr.sand, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Bergen) viser at disse medfinansierer de to tiltakene med over 300 mill kr årlig. Dette er etter storbyenes mening et argument for å innføre et storbytilskudd.

Storbytilskuddet må også fange opp de utfordringer som den sterke befolkningsveksten i disse kommunene medfører

Storbyene opplever at større byggeprosjekter legges på is med de ringvirkninger dette har for bygg- og anleggsbransjen, og mener derfor at staten bør innarbeide flere planlagte offentlige byggeprosjekter i den nasjonale krisepakken.