Mange hadde ventet lenge på innstillingen fra valgkomiteen i KrF. Men onsdag ettermiddag skjedde begivenhetene i rask rekkefølge. Først skrev Kjell Ingolf Ropstad på Facebook at han ikke var aktuell som ny nestleder. Så gikk det bare noen få minutter før valgkomiteens innstilling kom. Med Dagrun Eriksen som fortsatt nestleder.

De to tingene hang naturligvis tett sammen. Ropstad hadde på forhånd gjort det klart at han ikke ville utfordre Eriksen. Derfor var det i realiteten klart hva valgkomiteens innstilling ville bli, da han skrev sin melding.

Argumentene for Dagrun Eriksen har vært mange. Hun har lang erfaring. Hun kjenner partiorganisasjonen godt. Hun dekket godt opp for Knut Arild Hareide da hadde pappaperm for en liten stund siden. Og vil kunne gjøre det samme igjen når partilederen skal ut i neste permisjonsrunde.

Men blant KrF-ere har det også vært diskutert mange argumenter mot en ny periode for Eriksen. Den lange fartstiden har også vært brukt mot henne. 11 år er nok, tenker noen, som ønsker fornyelse. Og allerede for fire år siden var det flere fylker som ikke ønsket henne med videre. Dessuten har hun i perioder vært usynlig som nestleder — tidvis av svært gode grunner, som da hun pleide sin syke mor.

På godt og vondt har hun heller ikke vært særlig strategisk på egne vegne. Det så vi da hun ble vraket av sitt eget fylke fra toppen av stortingslista for tre år siden. En viktig grunn til det var at hun ikke hadde pleiet kontakten med hjemfylket godt nok. Basen i fylkespartiet var der ikke da hun hadde trengt den. På samme måte spør flere KrF-ere i det sentrale Oslo-miljøet seg hvilken base hun egentlig har bygget i partiet på nasjonalt plan i årene som nestleder. Hun kjenner nok partiorganisasjonen godt, men hvor godt kjenner den henne?

I tillegg har debatten i deler av KrF-land handlet om hvem som skal arve tronen etter Hareide, og når man bør begynne å bygge opp en kronprins(esse). Både Eriksen og den andre foreslåtte nestlederen, Olaug Bollestad, er dyktige politikere. Men ses ikke på som lederemner. Det gjør derimot Ropstad.

Nå må han smøre seg med mer tålmodighet. Mens Dagrun Eriksen etter alt å dømme kan se fram mot to nye år i ledelsen av KrF. For motargumenter til tross: Den som innstilles av en enstemmig valgkomité får som regel også støtte av KrFs landsmøte.