Det viser ferske tall tidsskriftet Sykepleien har fått tilgang til. Ifølge Sykepleien er hoveddelen av kuttede stillinger relatert til arbeid med barn og unge.
Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) bidro staten med milliarder av kroner over en tiårsperiode. Antall fagpersoner økte, og det ble etablert et stort antall distriktspsykiatriske sentre. I kommunene fikk mange et tilbud de ikke hadde hatt tidligere.
Selv om mye ble oppnådd gjennom øremerkede midler i opptrappingsplanen, er utfordringene store. Ikke minst innen barne— og ungdomspsykiatrien. Etter 2008 ble midlene til psykisk helsearbeid innbakt i rammefinansieringen til kommunene. At kampen om knappe ressurser og tøffe prioriteringer i stor grad går ut over barn og unges psykiske helsetilbud, er urovekkende.
For unge med hjelpebehov er det av avgjørende betydning at behandling og oppfølging starter tidligst mulig. Det øker mulighetene for å gjøre noe med problemene. En vesentlig del av forklaringen på at innsatte med rusproblemer og psykiske problemer er overrepresentert i norske fengsler, er at det psykiske helsetilbudet til barn og unge er for dårlig.
Mye av innsatsen på det psykiske helsefeltet fremover blir knyttet til kommunene, der folk bor og lever sine liv. Da må kommunene også gis økonomiske rammebetingelser og faglige muligheter til å klare utfordringene med både forebygging, behandling og rehabilitering. Med større pågang kan kvaliteten på tilbudet bli forringet om ressursene ikke økes.
En nasjonal helse- og omsorgsplan legges fram våren 2011. Det er ventet at utviklingen i det psykiske helsearbeidet blir et tema. Ressurstilgang kan bli et hovedanliggende. Samtidig er det grunn til også å dvele ved hvordan ressursene utnyttes. Det tverrfaglige samarbeidet i forhold til barn og unge med problemer er ikke godt nok, noe vi har sett eksempler på i vår landsdel med mindreårige som blir kasteballer mellom ulike instanser.