IDA OLIVIA STANGELAND Tveite har jobbet 17 år i hjemmesykepleien i Kristiansand. Da hennes slagrammede 77 år gamle mor skulle flyttes til den femte institusjonen i løpet av fire måneder, sa hun stopp. Nå har Stangeland Tveite tatt sin syke mor hjem for godt – og har søkt ulønnet permisjon for å pleie henne.

Stangeland Tveite er ikke den første som forteller om rystende behandling av gamle og syke pleietrengende. Skrekkhistoriene om eldreomsorgen i et av verdens rikeste land ser ikke ut til å ha noen ende. Vi har hørt om eldre som bor på lager, bad og i treningsrom. Demente stenges inne alene om natten for ikke å være til bry. Ikke bare låses de inne, men det hender de også dopes ned for at de skal holde seg i ro.

STELL AV GAMLE OG syke forutsetter tilstedeværelse, kompetanse og ressurser. De skal ha skikkelig pleie, ernæring, aktivitet og livskvalitet. Kristiansand er blant kommunene som har egne kvalitetskrav til omsorgstjenesten. Forskriften garanterer individuell pleie og oppfølging. Ifølge kravene skal gamle få dekket sine grunnleggende behov og oppleve respekt, egenverdi, tilgjengelighet, trygghet og forutsigbarhet.

Én ting er å ha målsettingen formulert i dokumenter. Noe helt annet er hvordan praksis er. Stangeland Tveites historie vitner om at det er langt fra ord til handling.

Det skal ikke underslås at det har skjedd mye bra i eldreomsorgen de siste tiårene. Mange kommuner har satset sterkt på å bygge omsorgsboliger, der eldre og syke kan klare seg med mindre tilsyn. Men den tunge satsingen har gått på bekostning av sykehjemsutbyggingen.

I DAG STÅR ET UKJENT antall eldre i sykehjemskø. Og køen kommer snarere til å øke enn avta. Det blir stadig flere eldre over 80-90 år, og mange av dem trenger døgnkontinuerlig tilsyn og pleie.

De som jobber på gulvet i institusjonene ser ofte hva som trengs, men blir ikke hørt. De løper beina av seg, og vet ikke det beste de skal gjøre. De knuges av konstant dårlig samvittighet, og provoseres sammen med pårørende over tingenes tilstand.

Den rødgrønne regjeringen lovet et kjempeløft for eldreomsorgen da den tok over for over tre år siden. I valgkampen i fjor høst satt løftene også løst hos lokalpolitikerne. Hvorfor får vi da stadig eksempler på en uverdig eldreomsorg?