Mens Venneslas ordfører Torhild Bransdal er usørlandsk raus med kruttet i sin omtale av Kristiansands politiske ledelse generelt og KrF-partikollega Jørgen Kristiansens tanke om en Kristiansand-storkommune spesielt, leverer Lillesands ordfører Arne Thomassen gode argumenter for nettopp en storkommune – om enn uten å bruke begrepet selv.

Målet er å skape større, mer slagkraftige enheter.

Thomassen bestyrer en kommune som riktignok er liten, men som samtidig har Norges sannsynligvis sterkeste press på strandsonen. Gang på gang opplever han og Lillesands kommuneadministrasjon at ressurssterke eiere av fritidseiendommer i Blindleia engasjerer skarpskodde advokater for å få det som de ønsker. Naturlig nok skaper det frustrasjon, slitasje og gjennomtrekk i kommunens byggesaksavdeling. Thomassen tar derfor til orde for å slå sammen tilsvarende avdelinger i flere kommuner med tilsvarende utfordringer – han nevner særlig Lillesand, Kristiansand og Søgne. Målet er å skape større, mer slagkraftige enheter. I tillegg til å være attraktive som arbeidsplass for mennesker med høy fagkompetanse, vil slike enheter lettere kunne hamle opp med mer eller mindre plagsomme badegjester med begrenset respekt for lover og kommunalt regelverk.

Vi synes tanken er god, og den føyer seg altså inn i rekken av momenter som taler for en storkommune i Kristiansands-regionen. Thomassens ærend denne gangen er kompetansebygging og slagkraftige enheter, mens vi for vår del ser reell status som norsk storby som minst like viktig. En slik status vil nemlig gi regionen en helt annen oppmerksomhet sentralt, med tilhørende tilgang på midler som vi må se langt etter i dag. Noen stikkord er vei— og trafikktiltak, sosiale utfordringer og politi. Med under 100.000 innbyggere er vi størst av de norske byene som er definert som ikke-storby, men "nesten skyter ingen mann av hesten", som kjent, ei heller i forhold til statsbudsjettet.

Og når vi først er inne på kommunegrenser: At en eventuell gjennomføring av ordfører Thomassens forslag vil måtte skje på tvers av grensen mellom de to Agder-fylkene, synes ikke å være noe tema. Vi ser det som nok en bekreftelse på at den samme fylkesgrensen er komplett unyttig.