Første plansje i økonomidirektør Terje Fjellvangs presentasjon for bystyret var talende. Fire ord var uthevet i rød skrift: «innsparing», «redusert», «press» og «lånegjeld».

For det er stramme tider i Sørlandets hovedstad. I budsjettet for neste år foreslås det en god del innsparinger og utsettelser. Mesteparten rammer skolesektoren.

Likevel kan ingenting av dette kalles dramatisk. Det er derimot utsiktene noen år fremover.

For vel så interessant som budsjettforslaget for neste år, var rådmann Tor Sommerseths framskrivinger av utviklingstrekkene som kommunen ennå knapt merker.

Dette gjelder først og frem alt som kan samles i sekkeposten demografi. Kristiansand er i den – heldige – situasjonen at det blir stadig flere barn i kommunen. Både små og store. Men de trenger barnehageplasser og skoler. Det koster.

Like fantastisk er det at det blir stadig flere eldre. I årene 2020 til 2025 blir veksten i antall 80-åringer det som rådmannen kaller betydelig. Og fra 2030 blir det «markant» flere 90-åringer. Som trenger pleie og omsorg.

På toppen av dette kommer økte pensjonsutgifter. Bare fram til 2016 øker disse med 95 millioner kroner. Det er mange barnehageplasser. Eller skoleplasser. Eller omsorgsplasser.

Og trolig enda mer alvorlig: Kommunen må i årene fremover overta mange av de oppgavene som i dag utføres av sykehuset. Ifølge sykehusets egen utviklingsplan skal kommunene ta ansvaret for to tredeler av den fremtidige veksten i helseforetaket. Og i kommunesektoren er det ingen som tror på forsikringer om at staten fullt ut dekker de økte utgiftene som følger med nye oppgaver.

Betyr så alt dette at situasjonen er helsvart? Absolutt ikke. Kommuneøkonomien avhenger i stor grad av overføringer fra staten. Den nye regjeringen har varslet en omlegging av inntektssystemet som kan kommer byer som Kristiansand til gode. Og etter heftig kritikk fra de borgerlige i Kristiansand mot at den rødgrønne regjeringen ikke ville gi storbytillegg til Sørlandets hovedstad, vil alt annet et slikt tilskudd fra den nye regjeringen være en gedigen nedtur.

Utviklingen er likevel klar. I resignasjon over manglende penger til nødvendig vedlikehold av skolebygg, sukket oppvekstdirektør Arild Rekve i debatten onsdag kveld at «Det er dyrt å være fattig». I årene fremover blir det langt dyrere.