Min kjære nabo, Olga, ble hyret inn som dagmamma da jeg begynte på barneskolen høsten 97. Vi kjørte, en alltid full, Mitsubishi space wagon fra midten av 80-tallet, samme årstall Europe ga ut Final Countdown. Musikkutvalget var komplett fra og med bilen ble førstegangsregistrert. Det var nemlig kun én sang vi hørte på: Final Countdown. På en kjøretur forleden dag fant jeg frekvensen til Radio Norge. Det rykket umiddelbart i gitarriff-armen: Final Countdown. Luftgitarsoloen satt definitivt fortsatt som et skudd. Sliten og med retning grøfta bytter jeg til P4 da sangen fades ut. Her blir jeg møtt av samme majestetiske synth-linje: Final Countdown. Jeg bytter til cd-spilleren, denne gang for variasjonen.