Planer er typiske for sin tid, og bygger på tanker som ble tenkt da planene ble laget. Nye tanker, nye løsninger vil alltid komme, og planer blir gradvis foreldet. Plan— og bygningsetaten søker løsninger i tråd med intensjonene i disse planene.

Utviklingen stopper ikke. Det vil alltid komme en dag i morgen, og et nytt neste år og året etter. Og med det noe som er forskjellig fra det vi har rundt oss i dag. Det gjelder Kvadraturen som det gjelder Sørlandsparken, og, ikke minst, samspillet og konkurransen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken.

Noen synes å tro at det meste av det som generelt former utviklingen, lar seg styre av kommunale vedtak. Slik er det ikke. Bak de tunge trendene (yrkesstruktur, forbruksmønster), er det sterke krefter (oljepris, ny teknologi, internasjonale konflikter, ressursfordeling), og disse er ganske uavhengige av hva kommunen måtte vedta. På ett felt har kommunen et formidabelt styringsansvar og tilhørende styringsmakt: Bruk av arealer. Kommunen fastlegger hva arealene skal disponeres til, hva som bør lokaliseres hvor og med hvilket omfang. Men for å få dette realisert, for å få planer gjennomført, er kommunen avhengig av andre.

Når kommunens prioriteringer peker på løsninger som er medstrøms de tunge trendene, er prosessen gjerne lett. Drivkraft nummer en er privat kapital som søker muligheter som markedet åpner for. Det betyr ikke at det offentlige er «i lomma på» eiendomsutviklerne, men at det i virkelighetens verden er markedet som langt på vei avgjør hvilke prosjekt som tas opp av utbyggerne. Utfordringen er å sikre kvalitet og innhold i samsvar med kommunens planer. I dette ligger dessuten den viktige kampen som kommunen bare må vinne; det å sikre og bevare byens røtter, så vel verneverdige miljø og enkeltbygg som andre egenskaper som dokumenterer byens historie og som gir byen særpreg og egenart.

Mange ønsker at bilforretninger og byggevarebutikker etableres i Sørlandsparken. Virksomhetene trenger store arealer som det er lettere tilgang på utenfor byens sentrum.

De fleste oppfatter at det går det en grense et eller annet sted med hensyn til grad av sentrumstilhørighet for ulike slags virksomheter. På den ene siden det som hører til i Sørlandsparken, på den andre siden alt det som hører hjemme i Kvadraturen, og i selve grensesonen slikt som kan ligge begge stedene. Fordelingen er ikke statisk, den er heller ikke lik fra person til person. For noen vil grensesonen være smal og ligge tett opp til de arealkrevende typene (byggevare, hageland), for andre vil en slik tanke bare være et unødvendig hinder for den «naturlige utvikling», der det er markedet som rår.

IKEA er det vanskelig å se for seg i Kvadraturen. Dette er dessuten en så tung etablering at den blir motoren i neste fase i utviklingen av Sørlandsparken. Nye - og mange - kunder vil komme fra et stort geografisk omland, og noen av dem gir tilvekst til øvrige deler av Sørlandsparken. Forsterket tyngde i markedet kommer gjennom utviklingen det nye kjøpesenteret, som blir et av Nordens største.

På andre siden av E18 ligger Dyreparken. Sammen med IKEA, Thon-senteret og resten av Sørlandsparken kan tilstrømmingen av kunder/brukere bli ganske formidabel.

Samtidig skjer det endringer i Kvadraturen. Ledige lokaler tas, litt etter litt, i bruk til småbutikker av forskjellig slag, kafeer osv. Ett kvartal er bygd om til kjøpesenter, Sandens , ett annet prøves omgjort til byens nye kinosenter, et tredje er nå under utbygging til butikk- og kontorformål. Nav-bygget nærmer seg fullføring, Aquarama nærmer seg de første spadestikk, Ernst hotell utvides, nytt hotell vis a vis jernbanen, Kilden, Havnekvartalet, Kvartal 42, Rådhuskvartalet, mange hundre leiligheter bygges på Tangen, det er ferdige planer for nye, store boligkompleks (Silokaia, Egsveien) osv.

På meg virker det nærmest patetisk når bompenger trekkes inn av «rettferdighetsgrunner». Sørlandsparken skal liksom ikke slippe fri fra ubehaget som Kvadraturen som preges av. Som virkemiddel for å «tvinge» handelen tilbake til Kvadraturen, er det skivebom.

Sørlandsparken har vekstpotensial som primært må knyttes til eksisterende handelsvirksomhet, samt industri og verksted, og har økt betydning for lager og logistikk. Sørlandsparken vil da bli et stadig viktigere element regionalt. Kommunen (inkludert Lillesand som styrer Sørlandsparken Øst) må ha langsiktig arealbruk som mål, styrke tendensene til spesialisering, og reservere areal for fremtidige behov. Andre føringer vil være at vi må være ytterst varsomme med å utvide handelsarealet, og være klart negative for å legge til rette arealer for å kunne flytte ut flere av byenes funksjoner.

Viktigst for Kvadraturen på kort sikt er å få folk til byen på dagtid, som kunder, brukere. Nye, store kontorarbeidsplasser har ansatte som også blir kunder. BussMetroen gir Kvadraturen maksimal bussbrukertilgjengelighet. Boliger, for å sikre både dag- og kveldsliv, er viktige, det samme gjelder konferanser og opplevelsesaktiviteter (konserter, kino). Og, ikke minst, må vi gi Kvadraturen maksimalt av innsats for at bysenteret skal bli vakkert, velholdt, innbydende og trivelig – et område vi gjerne oppsøker, igjen og igjen. Tilgjengeligheten, inkludert nødvendig parkeringsdekning, må være god. Satsingen for å styrke Kvadraturen dreier seg om fem stikkord: b oliger, a rbeidsplasser, k onferanser, o pplevelser, m iljø – BAKOM!

Innlegget er forkortet. Red