Blir svaret «ja», må selve erstatningsbeløpet fastsettes gjennom en ny rettsprosess eller forhandlinger.
I tingretten tapte havna så klart at den ble dømt til å betale Fjord Lines saksomkostninger også. Etter at ankebehandlingen nå er avsluttet, er de totale omkostningene kommet opp i ti millioner kroner. Et eventuelt erstatningsbeløp kommer altså i tillegg. Hva det måtte bli, vet vi ikke, men Fjord Line mener å kunne dokumentere tap på «noen titalls millioner kroner» som følge av seilingsnekten.
Om dette sier så Kristiansands ordfører Per Sigurd Sørensen at «Taper havna, så skal de også bære regningen. De har en betydelig økonomisk reserve.» At bykassa skal være med å bære tapet, avviser han.
Det mener vi er naivt.
Siste år vi har tilgang på regnskap for Kristiansand havn KF er 2009. Det viser brutto inntekter på 75 millioner kroner og et overskudd på fem millioner. Tall som ikke er egnet til å imponere.
Når ordfører Sørensen snakker om økonomisk reserve, antar vi at han tenker på havnas bokførte egenkapital på 480 millioner kroner og muligens opplåningspotensialet i en attraktiv eiendomsmasse. Da har vi imidlertid to grunnleggende innvendinger:
For det første tillater ikke havnas driftsøkonomi en større gjeldsbelastning. Bankmannen Sørensen vet godt at lån skal betales tilbake med renter og avdrag.
For det andre trenger havna hver krone den kan skaffe – og mer til – for å finansiere videre utbygging i Kongsgårdbukta og flytting av containerhavna til det gamle KMV-området. Utvikling og salg av eiendommene som i dag utgjør hele Vestre Havn, er for lengst langt lagt inn i kalkyler som ikke gir rom for noen ekstrautbetaling på flere titalls millioner kroner til Fjord Line.
Taper havna i lagmannsretten, havner nok regningen hos Kristiansands skattebetalere til slutt.