Hva innebærer denne målsettingen og for hvem? I en årrekke har SSHF hatt en tilbakevendende debatt knyttet til funksjonsfordeling og interne stridigheter. Vi i Norsk Sykepleierforbund deltar ikke i kraft av å drive debatten fra et medisinsk faglig ståsted, men er i høyeste grad deltakere. Sykepleiere ivaretar pasientens primærbehov ved kontinuerlig observasjon og behandling gjennom hele døgnet over hele året.
Sykehusdebatten medfører økt uforutsigbarhet for pasientene. Usikkerhet knyttet til om jeg får den behandlingen jeg trenger der jeg bor, er noe vi får mange tilbakemeldinger på. En pasient uttalte en gang «det som hjelper meg er at dere kjenner hverandre, og at jeg ser at dere kommuniserer. Det gjør at jeg føler meg trygg». Dette er en måte å bidra til trygghet, en annen er å ha et faglig tilbud til enhver tid som er i samsvar med den medisinsk teknologiske utviklingen. Vi skal klare å ivareta alle aspekter knyttet til trygghet. Det må være en overordnet målsetting for alle oss som har vårt virke ved sykehuset.
Et robust fagmiljø. Hva er det? Er det å bygge nytt sykehus på Agder? Bidrar det til å skape trygghet for befolkningen? Målsettingen om å oppnå et robust fagmiljø blir fremhevet i ulike deler av debatten og er kanskje et av de momentene man bør dvele litt ved. Er det å samle fagmiljøene til ett sted? Eller kan det være å gripe fatt i det sykehuset vi har i dag og videreføre det? Undertegnede mener nok at vi må videreføre den eksisterende sykehusstrukturen på Sørlandet. Da blir utfordringen hvordan gjøre det …
Vi ønsker å peke på et par av mange momenter som vi anser som viktige i denne debatten.
Felles vaktsystem og kunnskap om hverandres arbeidsplass. Gastromiljøet ved SSHF har forstått dette. De kjenner hverandre, virksomheten truer ikke og miljøene er opptatt av å samhandle uavhengig av kultur. De har sett nytteeffekten av å inkludere hverandre i de daglige gjøremål. I stedet for å krangle om hvor det faglige tyngdepunktet skal ligge, har de forstått at man kan samarbeide om felles vaktsystem både for leger og sykepleiere.
De gjør det genialt enkelt ved å si at her tar vi ansvar annenhver uke. Pasienten, uavhengig av bosted, vil møte et sykehus med god og trygg inngangsdør til akuttbehandling uavhengig av bosted. En slik gjensidighet og respekt bidrar ikke til å fremme konkurranse mellom ulike deler av sykehuset. Vår erfaring er at når konkurranseaspekter blir det dominerende, taper alle, og vi mener eksempelet har stor overføringsverdi til andre deler av virksomheten.
Like betingelser og felles kultur. I ulike deler av klinikkene opplever vi til stadighet at det er ulikheter både knyttet til lønn, permisjonsbetingelser og annet. Dette er forhold som bidrar til å opprettholde spenningsnivåer innad i organisasjonen. Dette samt kunnskap og respekt for hverandres arbeidshverdag må prioriteres, og det koster ingenting i den store sammenheng.
Pasientene skal oppleve trygghet knyttet til riktig behandling og hvor de skal få den.
Sørlandet sykehus må fremstå med en felles inngangsdør. Det praktiske skal kompetente mennesker ivareta på alle nivå, fra en akuttsituasjon hvor henvendelsen går via 113 eller om det dreier seg om en henvisning via fastlege.
Pasienter har ulike behov. De er opplyste og deltakende i egen behandling i langt større grad enn for en del år tilbake. Dette synes vi i NSF er en god og riktig utvikling. Pasientene er også bevisste på at de ønsker den beste behandlingen som er mulig å få. At de får god omsorg, trygghet og faglig riktig behandling er vår oppgave.
Å løse de utfordringene som eksisterer i Sørlandet Sykehus HF, gjøres ikke i avisen. Det er en utfordring for politikere, ledelse og hver enkelt ansatt. Som flere har pekt på i tidligere debatter; Intern krangling har vi ikke «råd» til å holde på med i fremtiden. Alle må vi bidra med vårt, for målet er trygghet når du trenger det mest for deg, meg og alle.