Tusenvis av unge har hatt gode musikkopplevelser, nytt det sosiale fellesskapet og kost seg i idylliske omgivelser på Tromøya. Men bildene i avisen i går etterlater et inntrykk vi helst skulle ha vært foruten. Området fortoner seg som en svinesti etter festivaldagene.
Ikke bare flyter søpla. Telt, soveposer, liggeunderlag og mye annet fullt brukbart utstyr ligger igjen, fordi deltakerne ikke har brydd seg om å ta det med hjem. Det er ikke vanskelig å skjønne at mange lar seg opprøre av slik likegyldighet og gi-blaffen-holdning. Slagmarken bekrefter inntrykket av slapp og bortskjemt ungdom som har for mye mellom hendene.
Nå tror vi ikke det er slik at alle er like. Men når festivalcampen ser ut som den gjør etter musikkfesten, er det åpenbart at altfor mange bare overlater ryddejobben til andre. I utgangspunktet skulle en ikke tro at det er så vanskelig – verken for unge eller voksne – å lære seg til å bruke søppeldunker i stedet for å kaste fra seg avfall rett der de står eller går. Det være seg ølbokser, flasker, drikkebegre, pølsepapir eller emballasje av forskjellig slag.
Forsøplingen etter Hovefestivalen er dessverre ikke noe særsyn. Søppel flyter overalt i våre omgivelser. I bygater og langs veien. På badestrender og i skjærgården. Bilvrak, bildekk, kjøleskap, møbler, malingsspann og gamle byggevarer dumpes i naturen. Gi-blaffen-holdningen forekommer oss å være ganske utbredt.
Som på de fleste andre områder handler forsøpling også om holdninger. Og her mangler åpenbart mye. Noe å tenke på for voksne, som er forbilder for den oppvoksende slekt. Eksemplets makt er sterk. Det er neppe slik at unge lever ut natursvinet i seg kun når de er på festival.
Vi har tidligere på denne plass oppfordret til at vi alle bidrar til å stoppe forsøplingen. Det har hatt liten effekt. Ulike holdningskampanjer har vært like mislykket. Selv om dunkene står bare et steg unna, kaster altfor mange søppel fra seg uten å tenke på at noen også må stå for opprydningen. Det er på høy tid med en atferdsendring.