De globale, miljømessige utfordringer må møtes med effektive tiltak. På lederplass i fredagens Fædrelandsvennen står det blant annet at sitat: «både folk flest og næringslivet forventer et tydelig politisk lederskap».

Dette er en fornuftig tilnærming, problemet er bare at det ikke er en direkte sammenheng mellom tiltak som «plager» folk mest og tiltak som betyr mest for miljøet.

Et av tiltakene som betyr svært lite for miljøet er de såkalte «bymiljøavtalene» som noen av byene i Norge nå tynges med og som skal fornyes. Disse avtalene gjør det dyrere og vanskeligere for folk flest og bo og arbeide i dette landet.

Dette er «symbolpakker» som i stor grad går direkte ut over folks daglige nødvendige liv, og som dermed gir politikere, sentrale såvel som lokale, den gode følelsen av å gjennomføre upopulære, men dog nødvendige tiltak. I tillegg til symboleffekten får man her også tak i folks penger, det er jo en kjekk sideeffekt for politikere som elsker å bestemme hvordan våre penger skal brukes.

I dette landet er vi oppdratt til å tro at myndighetene nok vet best, selv om vi av og til ikke liker det de finner på.

At det f.eks. kun skal koste 1295,— kroner å fly med Norwegian fra Oslo til New York er jo altfor billig og et tegn på at politikere flest ikke evner å sette inn tiltak der det virkelig monner for miljøet .

Det er imidlertid ikke slik at myndighetene alltid vet best . Dette har vi utallige eksempler på. Vi har svært mange kunnskapsløse og dårlige politikere som fatter beslutninger på feil grunnlag eller rir politiske kjepphester uten basis i realiteter.

Elektrifisering av norske oljeplattformer er en slik sak. Her skal samfunnet og vi borgere belastes med titalls milliarder kroner i kostnader på tiltak som stenger ned noen av de reneste og mest effektive strømproduserende gassturbiner verden har sett, for så å erstatte denne kraften med fjerntransportert elektrisk kraft. Problemet er at denne elektriske kraften ofte er importert gass-generert kraft eller ofte kullkraft, altså svært negativt for det globale miljøet.

Standhaftige og arrogante politikere, som vi forventer ser de store sammenhengene, styres ofte av trange, snevre vurderinger og feil partiprogram.

Den store «miljøbysatsingen» i Kristiansand i tall:

• Verdens totale CO2 utslipp:34.500 millioner tonn, Kinas utslipp alene er ca 1/3 av de totale globale utslipp.

• Norges totale CO2 utslipp: 53,4 millioner tonn eller 0,15 prosent av totale globale utslipp.

• Norges totale veitrafikk står for ca 10,1 millioner tonn eller 0,03 prosent av totale globale utslipp.

• Norges personbiltrafikk står for ca. 5 millioner ton eller 0,015 prosent av totale globale utslipp.

• Kristiansansands personbiltrafikk står for ca 70.000 ton eller ca 0,0002 prosent av totale globale utslipp.

Det er også verd å merke seg at internasjonal fly- og skipstrafikk som for Norges del utgjør ca 12,4 millioner tonn CO2 regnes ikke med iht Kyoto-protokollen, men har jo samme negative effekt på det globale miljøet.

En 10 prosent reduksjon av personbiltrafikken i Kristiansand vil redusere de globale utslipp med 0,00002 prosent eller norske utslipp med 0,001 prosent.

En 10 prosent reduksjon av norske internasjonale flyavganger/skipstrafikk vil redusere de globale utslipp med 178 ganger mer CO2 enn en 10 prosent nedgangen i biltrafikk lokalt.

Så mens «møndighedane» setter inn «kraftige» ,men «nødvendige» tiltak rundt vår kjære by, som etter min vurdering kun har symbolverdi med helt ubetydelig virkning for det globale miljøet, setter de samme myndighetene, på andre arenaer, inn tiltak som skal øke internasjonal handel (gjerne med Kina som alene altså står for ca 1/3 av de totale globale CO2 utslipp) eller gir direkte økonomisk støtte til økt turisme.

Som grelt eksempel har det nord-norske Charterfondet, finansiert av fylkeskommunene i nord, bevilget sju millioner kroner for å øke chartertrafikken med fly til Nord-Norge. (Dette er jo ren luksus og burde absolutt begrenses med hensyn til miljøet).

Dette er «symbolpakker» som i stor grad går direkte ut over folks daglige nødvendige liv.

At det f.eks. kun skal koste 1295,- kroner å fly med Norwegian fra Oslo til New York er jo altfor billig og et tegn på at politikere flest ikke evner å sette inn tiltak der det virkelig monner for miljøet og i størst grad rammer luksus og unødvendige reiser. Statlige Avinor og statlige/kommunale havnemyndigheter har jo gode muligheter til å regulere flytrafikk og begrense skipstrafikk, områder med betydelig reduksjons-potensial avCO2 .

CO2-utslippene fra den totale personbiltrafikken i Norge utgjør langt under halvparten av norsk internasjonal fly/skips utslipp så selv en mindre utslipps-reduksjon i dette segmentet vil virkelig monne.

Nei, det er nok lettere å justere opp beløpet vi avkreves i bomautomatene. Mange av brukerne her har ikke noe valg og er forledet til å tro at pengene er nødvendig for å redde kloden fra fortapelsen.

En slik bymiljøpakke gir jo både penger i kassa og en ekstra god følelse for våre «miljøbevisste» politikere som da kan planlegge deltagelse på nok en miljøkonferanse som de sikkert flyr og kjører bil til!