Aldri før i landets historie har mattekarakteren til norske 10. klassinger ligget så lavt som i år, med et gjennomsnitt på 2,9 på en karakterskala fra 1 — 6. Vestegdene ligger nøyaktig på gjennomsnittet, mens austegdene ikke oppnår mer enn karakteren 2,7. Da er det liten trøst at Telemark og Finnmark gjør det enda dårligere.
En rekke internasjonale sammenlikninger har avslørt at Norge kommer dårlig ut i flere fag, inkludert matematikk. Derfor har det i mange år vært fokus på å heve realfagskompetansen her til lands. I det lyset er årets resultater ekstra alarmerende. Det vil ta mange år før resultatet av regjeringens satsing på etterutdanning for lærere og høyre opptakskrav til lærerutdanningen vil vise seg på barna resultater.
Så langt er det ikke kommet noen grundig analyse av hvorfor karakterene synker generelt i Norge, men en professor på UiA minner om at det i nyere tid er kommet elektroniske hjelpemidler, som lesebrett og mobiltelefoner, som gjør det vanskelig for elevene å konsentrere seg. Matematikk er et fag som krever ro, fordypning, konsentrasjon og forståelse.
Mobilteknologien er foreløpig såpass ny at vi ennå ikke har lært oss å regulere den i tilstrekkelig grad, og det kan det nå se ut som at barna lider under. Det burde vært unødvendig å påpeke dette, men barna må sikres læringsforhold på skolen som gjør at de får ro til å tilegne seg det de skal.
Dette problemet er neppe større i Aust-Agder enn ellers i landet, men der er som kjent levekårene i gjennomsnitt betydelig mer utfordrende enn mange andre steder. Barn med utfordrende oppvekstforhold, som trenger mer støtte for å klare å tilegne seg teoretisk kunnskap, blir ekstra sårbare i et urolig skolemiljø med mye forstyrrelser. Følgelig blir dette problemet mer presserende å få løst i Aust-Agder, enn eksempelvis i Oslo, der karaktersnittet er 3,2. Både Norge og Agder er avhengige av at kommende generasjoner har gode realfagkunnskaper, særlig i nøkkelfaget matematikk.