Torsdag kveld vedtok et enstemmig årsmøte i Kristiansand SV en uttalelse som kritiserer regjeringen for vedtaket om å sende av gårde flere norske soldater. Møtet ba regjeringen om «snarest» å trekke de norske styrkene ut av Afghanistan.
Lørdag fulgte partiets grunnfjell opp ved å demonstrere mot sin egen regjering.
Samme dag forsvarte Kristin Halvorsen partiets linje på landsstyremøtet i Oslo. Her forsøkte hun seg på en lite vellykket politisk spagat, ved på samme tid å kritisere og forsvare engasjementet i fjellandet. «Ingen kan si at den strategien som er valgt i Afghanistan har vært vellykket», sa Norges visestatsminister.
Det er en spesiell melding til norske soldater som kjemper med livet som innsats i Afghanistan.
Det var under regjeringsforhandlingene på Soria Moria for drøyt to år siden at SV aksepterte norsk deltakelse i ISAF-styrken i Afghanistan. Den gang druknet innvendingene i bruset av glede over omsider å ha kommet inn i den politiske varmen.
Nå har regjeringsdeltakelsen gått fra eufori via rutine til slitasje. Og hverdagen i Afghanistan blir stadig mer problematisk for partiet. For det er demonstrantene i Kristiansand og andre steder som forsvarer SVs egentlige politikk. Ingen SV-er lar seg oppildne av at norske soldater ikke skal kunne krysse en tenkt linje mellom Nord— og Sør-Afghanistan. SVs grunnfjell vil ha norske soldater hjem.
Det vil imidlertid ikke partiet få gjennomslag for i overskuelig fremtid. Både regjeringspartnerne og de andre partiene på Stortinget står fast ved Norges forpliktelser. Dermed har SV havnet i sitt hittil største dilemma: I stedet for å sette sitt tydelige preg på norsk Afghanistan-politikk, har SV blitt et gissel for NATO-partienes vilje.
Tiden nærmer seg da partiet som ble i sin tid etablert på grunn av utenriks- og sikkerhetspolitisk opposisjon, må ta en beslutning: Vil SV fortsette i regjering og ta ansvar for engasjementet i Afghanistan, eller gå ut og stå fritt til å si sin hjertens mening?