Gutter henger ikke bare lenger og lenger etter jenter i skolefagene. De trives også dårligere på skolen og har større tilpasningsproblemer. Noe som slår ut i dårlig atferd. Dessuten er et overveldende flertall av elever som mottar spesialundervisning gutter.
Utviklingen gir grunn til å spørre hva som er galt med den norske skolen. Drives den for mye på jenters premisser? Kvinnedominansen er i hvert fall stor på lærerværelsene i norsk grunnskole, og underskudd på mannlige lærere kan bety at undervisningen ikke er godt nok tilpasset gutters behov og utfordringer.
Teoritrykket i skolen har økt de siste årene. Det har ført til at flere gutter sliter i grunnskolen, og også at de dropper ut av videregående skole i langt større grad enn jenter.
ARBEIDSMÅTENE og pedagogikken er endret. De siste årene har det vært lagt vekt på ansvar for egen læring, samarbeid og kommunikasjon — arbeidsformer som favoriserer motiverte og modne elever. I lys av at jenter modnes tidligere enn gutter, kan måten undervisningen er organisert på gi guttene et handikap. De umotiverte kan også lett utnytte muligheten til å sluntre unna.
Det er ingen nyhet at jenter gjør det bedre enn guttene på skolen. Det nye er at forskjellene øker dramatisk. Hittil er lite gjort for å finne ut hvorfor det er slik. Mer kunnskap og forskning er nødvendig for å kartlegge gutters situasjon i skolen. Da må også søkelyset rettes mot innhold og hvordan skolen drives.
Gutter som tidlig opplever å ikke mestre skolen, får et dårlig utgangspunkt for det videre skoleløpet. De har med seg nederlag og ubehagelige erfaringer i ryggsekken fra de første skoleårene, og det kan prege motivasjon og holdning til utdanning senere i livet.
ET VIKTIG GREP vil uansett være å sette inn tiltak overfor faglig svake barn tidlig i skoleløpet - og aller helst i barnehagen. Slik det er nå, kommer hjelpetiltak ofte for sent. Fanges barn som har problemer opp tidlig, og ressurser settes inn, kan en unngå at så mange mister interessen og utvikler negative holdninger til skole og utdanning.