En ung mann fra Nasaret ble hyllet, sveket, fornektet, korsfestet, begravet og gjenoppvekket i løpet av et kort tidsrom. Ryktene hadde det til at han hevdet å være Guds sønn og dermed utgjorde en stor trussel mot makteliten. Løsningen var å eliminere denne trusselen.Påskepasjonen inneholder alt en klassisk spenningsfortelling har å by på. Hovedkarakteren elskes før han hates og drepes. Han trosser døden og blir dyrket for heltedåden. Mens noen dramaer er av det eksistensielle slaget antar sjeldent min families fortellinger episke dimensjoner. I beste fall kan historiene vi gjengir til hverandre kalles for begivenheter, men stort sett handler det om normale hverdagshendelser. Hva som er avgjørende for spenningskurven i historiene som deles er oftest ikke forløpet, men fortellerens evne til å formidle eller å dramatisere. Nøkkelen ligger i lidenskap.
Jesu-oppstandelse
Kan du gjengi en tur til butikken som om du nettopp var vitne til Jesu-oppstandelse, ja, da glir du rett inn i min familie. Været, jobbdagen, natta på byen eller besøket på museet blir fortalt så detaljert og med en så suggestiv innlevelse at det antar en utavkroppen opplevelse. Dersom noen har vært ute og reist snakker vi begivenheter av utenomjordisk karakter. Følgende dukker gjerne opp i kategorien utenomjordisk: en uke med sol og over 30 varmegrader, blide mennesker og god mat.
Farmor, tanter, farfar, far og mor var og er fortellere av rang, og etterkommerne har blitt innvidd i ritualet fra spedbarnstadiet. Familiens voksne individer både forteller og underholder, og utnytter kynisk sine ferdigheter overfor slektens yngste. Barna blir jevnlig utsatt for aktiviteten å lytte uten å kunne unnslippe. Generasjon på generasjon er blitt programmet til at «ingenting og alt» har lik verdi og bør skildres med størst mulig innlevelse. Teknikkene gjentakelse og assosierende opplevelser benyttes av de voksne like naturlig som at hanen galer. Vi deler både ansikt til ansikt og på telefon. Alle skal inkluderes. Har man vært på hytta har man vært på månen. Nå gjelder det å overlevere viten. For at alle skal forstå det spesielle med begivenheten dynkes det på med spennende detaljer som været, klokkeslett, matlagingsfasiliteter og klesutfordringene.
Vitser med hverandre
En tur på hytta gjøres enkelt til noe historisk. Merkverdig nok er vi alle klare over fenomenet og vitser med hverandre om hvordan den eller den fortalte ditt og datt uten at historien hadde et eneste reelt høydepunkt, men vi fortsetter å overlevere i samme takt lell.
Grunnlaget for bibelens historier ligger i en sterk fortellertradisjon. De synoptiske evangeliene (Matheus, Markus og Lukas) ble nedskrevet ca. år 60-90. Det er grovt regnet et gap på mellom 30-60 år mellom den skrevne versjonen og de faktiske hendelsene vi kaller Jesus lidelseshistorie. Tidsgapet sannsynliggjør at historiene vi leser ikke er en nøyaktig gjengivelse av virkeligheten. På tross av dette fortsetter feiringen av Påsken verden over, 2000 år etter.
Vi liker å dele historier som har en betydning for oss. De beste historiene blir fortalt igjen og igjen og noen foreviges i skriften. Jeg anbefaler å fortelle og å bli fortalt for. Noen ganger kan opplevelsen være skjellsettende andre ganger en lidelse.