Det var som et eventyr da det ble presentert en gang tidlig på 80-tallet. Vi skulle bli en del av den urbane verden, vi skulle få et senter etter amerikansk modell. Normann Dalane og det kollektive OBS-systemet skulle gi oss det vi lengtet etter på Sørlandet — et kjøpesenter der alt kunne kjøpes, oppleves og fordøyes. Vi jublet hver gang et nytt stor nasjonalt, for ikke å si internasjonal Company meldte sin ankomst i Barstølveien, like øst for Timenes gård.

Vi var blitt en attraksjon rikere og innbyggere fra hele Agder la inn en shoppingtur til «senteret» opp til flere ganger i årshjulet sitt.

Stordalen kom

Ingen følte at dette var negativt, snarere tvert imot.

Senteret vokste og ble avløst av nye eiere. Petter Stordalen kom surfende inn fra øst med det nyinnkjøpte og velklingende navnet: STEEN OG STRØM og dermed var Sørlandssenteret med ett blitt en del av Norges mest kjente kjøpesentere.

Etter hvert ville alle etablere seg i parken. Konkurransebegrepet ble snudd på hodet. Fra at man måtte være lengst mulig fra hverandre, til å nærmest ligge oppå hverandre. Møbel og elektro, sko og klær, for ikke å snakke om bilforretninger. De hadde funnet ut av handlegenet. Tilbud på rekke og rad i samme bransje gir økt handel!

Les også: Sa ja til Ikeas kjøpesenter

Alt var fryd og gammen. Vi fikk posthus, apotek og vinmonopol, nesten som i Øystein Sundes legendariske melodi. Vi fikk Biltema, Claes Ohlson og Plantasjen .. og til slutt fikk vi IKEA, men da var idyllen brutt, for da var grensen nådd.

Den grensen er gitt navnet outlet, Lillesand kommune og Aust-Agder fylke.

Grenser og kontroll

Hvorfor var det nettopp outlet som fikk begeret til å flyte over? Og ikke alt det andre?

Hvorfor tillot Kristiansand kommune Avenyen? Og hvorfor stoppet de ikke planene til Olav Thon og den katedralen han bygde bare noen måneder før spørsmålet om outlet kom på dagsordenen? Har dette noe med grenser og hvem som har kontroll å gjøre?

Denne uken besluttet et flertall i Aust-Agder fylkesutvalg å si ja til planen om et Outletsenter i Lillesand kommune i Aust-Agder fylke. Flertallet, med Ap i spissen, så på etableringen som en regional fordel. Butikker i Arendal, Grimstad og Lillesand vil neppe ha annet enn bakdeler av en slik etablering, (fordelene vil kanskje bare Kristiansand ha) likefram stemte politikere fra alle de tre byene for søknaden om etablering. I Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune var flertallet mot. De så ingen regional gevinst og henviste til en plan som er betydelig strengere i Aust-Agder enn de har valgt å vedta selv. All ære til mindretallet som ikke var imot.

Så er spørsmålet, hvem skal sikre at byens butikker overlever?

Alle har sin kjøpesenterplan

Ja, politikerne har et ansvar og de tar det med å vedta planer som de prøver å følge. Planer har en tendens til å være begrensende og ikke utviklende og kommer ofte på plass altfor sent og politikere jages frustrert imellom folk og embetsverk. Alle fylker har sin kjøpesenterplan, men i Aust-Agder er den strengere enn i nabofylkene. Med vedtaket i Aust-Agder fylkesutvalg så føyer det seg inn i rekken av vedtak som svekker hele planen. Noe av det siste det gamle fylkestinget gjorde før det gikk av, var å oppheve regelen om plasskrevende vare. Dette fordi både Gjerstad med sin Brokelandshei og Grimstad med sitt Bergemoen så en slik regel som en stor begrensning av sine viktige handelsområder. Kjøpesenterplanen er derfor ikke i takt med verken innbyggere, kommunepolitikere eller planens eiere, Fylkestinget.

Om vi så mener hver og en av oss at utvidelse av kjøpesentere truer byen, så trenger vi ikke politikere og planer for å løse det problemet. Et kjøpesenter trenger kunder og det er deg og meg. Vil vi, så kan vi bevisst legge vår handel i byen eller i nærbutikken. Problemet er bare at vi ønsker kjøpesenteret. Vi ønsker det lettvinte og det store tilbudet.

Vår nye felles fylkesmann får en delikat sak å debutere på. Om han bringer den inn til departementet får tiden vise, men jeg håper han gjør det. Da får vi litt rettspraksis på området. Det bør ikke være forskjell på Høvåg og Vestby.