Før jeg var ferdig med å spørre Norvald Nilsen om palestinere finnes, kommer Åsmund Mjåland med et innlegg som heter «Opp med øynene, palestinerne finnes». Og så gir han sin versjon og forståelse av spørsmålet, samtidig som han avlegger meg en personlig visitt om at jeg har rasistiske holdninger etc.

Ett er i hvert falt sant i det Mjåland skriver: jeg er engasjert i Midtøsten-konkflikten! Jeg har vært det siden jeg som gymnasiast fikk følge med i det som skjedde da Israel ble etablert 14. mai 1948. Det var spennende dager, da hele araberverdenen motsatte seg FN— vedtaket om at Israel skulle opprettes.

Men nå er jeg altså tvunget til å svare to av Fædrelandsvennens debattanter om palestinere finnes. Jeg lar de personlige angrepene deres mot meg ligge og svarer:

Etter år 70 ble Jerusalem i landet Judea (Jødeland) med byen Jerusalem lagt øde i 60 år. Opprøret mot den romerske okkupasjonsmakten fortsatte helt til keiser Hadrian knuste motstanden, og ga landet et nytt navn: Palestina. Det var et spottenavn for folket og mot landet.

Han spottet ved å kalle dem Palestina . Hvorfor? Fordi det var en omskrivning av ordet filister, som var jødenes verste fiender! Skrevet på latin ble det: Philistinus, gresk: Philistinoi. Dette folket - filisterne - kom fra kystområder i Hellas, Tyrkia og mange fra Kreta! De var altså ikke arabere, eller hadde semittisk opphav. Vi kunne også tatt med hvordan Hadrian ødela Jerusalem og satte nytt navn på byen, men det blir for langt å beskrive.

Etter en tid ble navnet Palestina glemt. Nye imperier kommer med nye skikker. Men i de arabiske dynastiene finnes ikke noe land med navn Palestina. Vanlig var det f.eks. å kalle landet: det Sørlige Syria. Landet var sumpområder og med sand og ørkenområder. I år 1800 var innbyggerne i hovedsak jøder. Fra 1880 årene begynner de å kalle seg palestina-jøder, til orientering og forskjell til f.eks. fransk-jøder. Men et begrep som palestina-arabere finner vi ikke.

Ingen historiker kan finne palestinere som kan føres tilbake til filistrene, til utgangsslekten. Det vi i dag kaller palestinere er hovedsaklig arabere. Men det er noe annet!

La oss slå fast noe: Palestina har aldri vært en egen stat. Før Israel ble en egen stat var det ingen arabere som kalte seg palestinere. Jødene gjorde det ved f.eks. at Jerusalem Post het Palestinian Post.

Palestinere i dag, må da, etter mitt skjønn, være arabere som tilfeldigvis bor i et landområde som de selv kaller Palestina. Det er ikke et eget folk. Kulturelt har de intet særpreg som skiller dem fra andre arabere; for de har: samme språk, samme religion og samme kultur. Det nåværende Palestina-navnet er bestemt av Yassir Arafat i 1971. Og det ble til på grunn av politiske og taktiske grunner.

Men det er et spottenavn, gitt av jødehateren Hadrian og gjeninnført av Arafat.

Innlegget er litt forkortet. Og vi anser med dette denne debatten for avsluttet. Red.