Stine Sandnes

For ikke lenge siden skrev Marianne Torp Skeie et leserinnlegg til Fædrelandsvennen fordi hun ønsket å øke bevisstheten rundt hverdagsrasismen i Kristiansand. Jeg mener det hun gjorde var svært viktig fordi det er viktig å sette søkelys på virkeligheten i Norge til flerkulturelle nordmenn og innvandrere. Norge blir et stadig mer multikulturelt samfunn, samtidig som det foregår rasisme mot folk med flerkulturell bakgrunn. Hvorfor er det fortsatt slik når «alle» er enige om at rasisme er galt?

I de hvites favør

Rasisme er definert som «fordeler og privilegier som er distribuert etter etnisitet». Den amerikanske psykologen Dr. Joy DeGuy hevder at de strukturelle forholdene i samfunnet i dag er i hvites favør, og kontinuerlig utøver rasisme mot grupper som ikke er det. For å forstå rasismen i dag må vi gå tilbake å se på det i et historisk perspektiv. Vi må vi sette den i sammen med dens opprinnelige kontekst som legitimerte kolonialismen og slavehandelen i Afrika. I over 400 år gjorde europeere industri ut av å selge afrikanere. For å gjøre undertrykkingen av svarte lettere gikk europeiske forskere, blant annet en svensk botaniker ved navn Carl Linnaeus, systematisk inn for å klassifisere svarte som dumme, late og apelignende. Forskerne satte mennesker inn i et «rasehierarki», der hvite var på toppen og de svarte på bunnen. Afrikanere og deres etterkommere var ikke en gang mennesker, men «negere». Fordi forskere stod bak og publiserte dette i bøker, ble fordommer til fakta. På grunn av at svarte ble klassifisert som dyr, gjorde dette slavehandel mye lettere. Dr. Joy deGuy hevder at den kolonialistiske tankegangen om raser fortsatt henger igjen i verden i dag. For eksempel ser vi at svarte fortsatt får bananer kastet etter seg på fotballkamper, og at mange supportere lager «apelyder» når svarte spillere har ballen. I Norge har vi sett at folk er rasende fordi Pippis pappa ikke lenger skal bli kaldt for «Negerkonge», men «Sydhavskonge».

Ekstremt slitsomt

Rasisme er ekstremt slitsomt for dem det gjelder. For de som aldri har opplevd rasisme på kroppen er det vanskelig å forestille seg det daglige slitet med å måtte håndtere rasisme på skolen, på jobben, i sosiale sammenhenger og ute på gata. På samme måte kan det være vanskelig for menn å forstå hvordan det er å være kvinne, og måtte leve med frykt for å bli voldtatt, seksuelt trakassert og bli forbigått av menn som er mindre kvalifisert enn dem i jobbsammenheng.

På grunn av at svarte ble klassifisert som dyr, gjorde dette slavehandel mye lettere.

For flerkulturelle nordmenn er det ikke bare hverdagsrasisme som er et problem, men også den strukturelle rasismen. Undersøkelser tyder på at det er mange flerkulturelle som utsettes forstrukturell rasisme på flere områder. SSB sine undersøkelser viser at ca 70 prosent av innvandrere sa at de hadde opplevde diskriminering i arbeidslivet, i boligmarkedet, på utesteder, i utdanningsinstitusjoner og i helsevesenet. Det var spesielt på jobb— og boligmarkedet at folk følte seg diskriminert. Det kom også fram i en analyse fra SSBs husleieundersøkelse at innvandrere med afrikansk og asiatisk bakgrunn betaler høyere husleie enn etniske nordmenn.

Mindre sjanse for jobbintervju

En doktorgrad fra 2012 viser at det var 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til et jobbintervju dersom søkeren hadde et utenlandsk klingende navn. En annendoktorgrad viser at en søker med mastergrad og afrikansk bakgrunn har hele 70 prosent mindre sjanse for å få samme jobb som en søker med mastergrad og etnisk norsk bakgrunn.Dette til tross for at søknadene i begge tilfellene indikerte at personen med flerkulturell bakgrunn hadde vokst opp i Norge. Dette utfordrer likhetsidealet i Norge, særlig fordi avvisning av jobbsøknadene ikke kan forklares med relevante faktorer som språk, utenlandsk utdannelse eller svakere arbeidserfaring. Resultatene indikerer at norskfødte med innvandrerforeldre har problemer med å bli «strukturelt integrert» i det norske arbeidsmarkedet.

En doktorgrad fra 2012 viser at det var 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til et jobbintervju dersom søkeren hadde et utenlandsk klingende navn.

Slikt sett kan en med flerkulturell bakgrunn ikke utøve rasisme mot en etnisk norsk, på samme måte som en etnisk norsk kan utøve rasisme mot en med flerkulturellbakgrunn. Dette fordi de strukturelle forholdene er i etnisk norskes favør. En med flerkulturell bakgrunn kan riktignok være fordomsfull mot etnisk norske, og dette kan selvfølgelig føles svært trist og urettferdig, men det kan aldri ramme en etnisk norsk på et strukturelt nivå. Er derimot en etnisk norsk fordomsfull mot en med flerkulturell bakgrunn, er det med på å bygge opp under en rasistisk struktur. Rasisme handler derfor ikke om at en person identifiserer seg som rasist eller ikke, men om en person handler eller taler etter den allerede eksisterende strukturelle rasismen i samfunnet.

Hindrer folk

Rasisme er et sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk problem som hindrer folk til å få tilgang på mange av de godene som etnisk norske tar for gitt. Å jobbe for å endre den strukturelle rasismen i samfunnet, er å jobbe for rettferdighet. Når alle borgere får tilgang til de samme ressursene, på lik linje,blir vi et enda bedre og demokratisk samfunn. Slik er det dessverre ikke i dag.