Siden Forsvaret forlot øya har mye av utviklingen gått i riktig retning. Odderøyas venner har gjort en kjempejobb på mange områder, og mange foreninger og lag bruker øya aktivt. På fine helger er det flere tusen mennesker innom. Her går natur og kultur hånd i hånd.

Kanonstillinger og bunkere vitner om kriger som har vært. Odderøya fyr viser litt av kysthistorien, og lykta utenfor er fremdeles i bruk for å vise veien inn til Kristiansand havn. Den kulturbaserte næringen på øya er mangfoldig og rikholdig. Kristiansand kajakklubb og Vest-Agder Fylkesmuseum sørger for at det er liv og røre i Nodeviga. I disse Ebola-tider kan det være på sin plass å se karantenemuren også.

Lars Verket

Dessverre fører populariteten også med seg økt transport, og denne grønne oasen rett ved bysentrum lider under det. Øya mister litt av sin karakter når bilene i stigende grad spiser seg inn i landskapet. Ungene som skulle kunne løpe trygt rundt omkring må holdes under streng oppsikt. Så vidt meg bekjent er det ikke skjedd noen alvorlig ulykke her ute enda, men nesten-ulykkene har vært mange. Jeg har selv blitt utsatt for flere av disse på vei inn til øya.

Ved Vaktbua er nemlig fundamentet til den lille vaktbua trygt plassert midt i veien. Når jeg kommer syklende inn på øya skjer det stadig at bilene velger feil side av denne. Enda har det ikke kommet noen i mot på rett tidspunkt, men den tid kommer nok. Hvor lang tid kan det ta å fjerne denne trafikkfellen? Trafikkmålinger her tilsier at veien skal ha gang/sykkelvei ved siden av veibanen. Det er det av naturlige grunner ikke plass til.

På fine helger er det fullstendig kaos, og biler kjører sikksakk gjennom folkemengden. Dette reduserer opplevelseskvaliteten for de som går, og høyner blodtrykket til de som kjører.

— Kroppene våre trenger bevegelse, og Odderøya egner seg særdeles godt til dette.

Løsningen ligger egentlig snublende nær. Bak Kilden ligger et parkeringshus som aldri er fullt, og i høyden har litt trøkk under populære arrangementer i Kilden. Trykket på Odderøya er stort gjennom hele uka, men størst på fine helgedager. Hvorfor kan ikke Kristiansand kommune åpne opp for gratis parkering fra 08-18 lørdag og søndag? Nå er det gratis parkering inne på øya, men ikke i parkeringshuset. Her er det åpenbart en vinn-vinn situasjon. Kan vi ikke gjennomføre en prøveperiode, om ikke annet?

Så må det utredes nærmere hvor en skal sette opp bom for å komme inn på øya. Mest mulig av trafikken må sluses inn i parkeringshuset. Hvert hus på øya kunne for eksempel fått et bomkort - som en slags spesiell tillatelse ved frakting av ting ut og inn på øya. Både medlemmer av kajakklubben og forskjellige leietagere har behov for dette. Poenget er at det må bli større refleksjon rundt hver tur inn på øya. Er den nødvendig? Å frakte seg selv og et par knekkebrød er ikke nødvendig - da er det mye bedre både for den enkelte og øya at en bruker apostlenes hester eller sykkel.

På toppen av parkeringshuset må det etableres sykkelutleie - både vanlige og elektriske. Så får vi øya til å bli fylt opp med sykler. Det vil gjøre den langt mindre trafikkfarlig, mye mer stille, gjøre godt for folkehelsa - og i det hele tatt skape en triveligere øy! Jeg tror dette er litt som da røykeloven ble innført. Det blir litt støy i begynnelsen, men det er ingen som vil angre i etterkant!

Tenk på hva slags herlig folkeliv vi ville kunne få her ute da? I dag er Flaten en stor parkeringsplass i helgene, men da kunne vi heller hatt et stort torg her. Med aktiviteter, utstillinger og utsalg i helgene. Mulighetene er mange!

Kristiansand kommune var for en tid tilbake kjent som «Sykkelbyen». Et slikt tiltak ville være med på å få oss på kartet igjen. Dessuten kunne befolkningen fått se at det finnes langt mer enn vanlige sykler nå. Fraktesykler med el-motor kunne løst det meste av transportbehovet for leietagere. Riktignok blir det da to etapper, men det er øya verdt! Tenk dere øya som et utstillingsvindu - der det er sykkel og fysisk aktivitet som utgjør det alt vesentlige av transporten. Da ville vi tydeliggjort at vi har et «friskhus» på Odderøya, og så har vi sykehuset på Eg. Byen trenger begge deler!

Jeg tror at vi om få år vil se at «det tungvinte er det nye lettvinte». Kroppene våre trenger bevegelse, og Odderøya egner seg særdeles godt til dette. Bilene får beveget seg nok andre steder. BMI er stigende i befolkningen, og dette er ett av flere tiltak som kunne få kurven til å flate ut.

Utfordringen består i å få fortgang på dette. Flere og flere ser at noe må gjøres, og mens vi venter på den første kvestelsen er det like greit å bare sette i gang. Vi begynner etter hvert å bli mange med de samme tankene, så nå bør det være slutt på snakkingen. Det er på tide å handle! Før det er for sent! Ta øya tilbake fra bilene!