Norsk UD har åpenbart vært gjennom en bratt læringskurve når det gjelder katastrofe— og kriseberedskap siden tsunamikatastrofen i 2004. Utenrikstjenestens håndtering av hjelpen til nordmenn i det krigsherjede Libanon synes å være forbilledlig. Her er det handlet raskt og med alle de midler som har stått til rådighet i den kaotiske situasjonen som eksisterer i Libanon.

På imponerende kort tid var UDs beredskapsorganisasjon, Kripos og helsemyndighetene mobilisert.

Og utenriksminister Jonas Gahr Støre har frontet hjelpen i mediene og fremstått som en klar og tydelig kriseleder.

Det er betryggende å vite at vi nå har et beredskapsapparat som fungerer i en katastrofesituasjon. Men fortsatt er det slik at UD primært er organisert og bemannet for å løse helt andre oppgaver. Det bør nordmenn i utlandet være seg bevisst når det fra tid til annen stilles høye krav og forventninger til hvilken hjelp man kan vente å få under alle omstendigheter, under alle himmelstrøk.