De tre siste månedene har arbeidsledigheten sunket med 8500 personer. Det er den sterkeste reduksjonen siden 1997. Utfordringene i arbeidsmarkedet består stadig mer i å skaffe kvalifiserte mennesker til ledige jobber, ikke i å bekjempe ledighet.

Låneveksten er den sterkeste siden 1988, som var siste året i den famøse jappetiden. I løpet av 2005 økte norske husholdningers gjeld med 13,4 prosent, eller 165 milliarder kroner. I gjennomsnitt skylder nå hver familie 180 prosent av sin årsinntekt, og gjelden bare stiger videre — også ansporet av innføringen av et nytt regelverk for beregning av bankenes kapitaldekning, eller soliditet. Til sammenligning ligger gjelden i amerikanske husholdninger på 120 prosent av inntekten, hvilket skaper bekymring i den internasjonale finansverden.

At vi her hjemme bryr oss lite om rentehoppene som virker stadig mer sannsynlige, dokumenteres ved at nesten ingen private låntakere binder renten på gjelden sin, selv om de «lange» rentene har nådd et rekordlavt nivå. Torsdag kunne Finansavisen melde at nominell rente på åtte års fastrente med pantesikkerhet innen 60 prosent av takst, nå ligger på 4,8 prosent i en navngitt bank. Det er historisk lavt og gir høyest mulig grad av privatøkonomisk forutsigbarhet, allikevel benytter nesten ingen kunder seg av det. «Det går helst bra,» er holdningen.

Kredittilsynets direktør, Bjørn Skogstad Aamo, er igjen ute med en advarende pekefinger. Onsdag i forrige uke ble et av hans foredrag referert i Dagens Næringsliv. Skogstad Aamo er særlig kritisk til tidspunktet for innføringen av det nye bankregelverket, som han mener kommer på toppen av en boble. Når boblen måtte sprekke, vil bankene stå med svekket evne til å møte problemene som uvegerlig kommer. Han trekker også en sammenligning til 1980-årene, da dobbelteffekten av «skattereformen og lite solide, ukloke banker forsterket nedgangen.»

Norges Bank har ingen enkel oppgave i å prøve å styre denne kokhete økonomien. Mest takket være de lave rentene og billig vareimport fra Kina, ligger inflasjonen ennå godt under nivået som er sentralbankens mål. Men Svein Gjedrem kan ikke bare sitte stille å se på at nasjonen låner seg opp til dobbelt pipehøyde. For å dempe det som stadig mer fremstår som en uansvarlig kredittvekst, er han nødt til å heve prisen på lånekapitalen. De fleste observatører venter da også en renteøkning fra Norges Bank i mars.

Dilemmaet er selvsagt at økt rente gjør den norske kronen mer attraktiv for utlendinger. Og når stadig flere vil ha kroner, betyr det at prisen stiger - altså høyere kronekurs eller lavere dollar- og eurokurs, med alt det fører med seg av problemer for vår viktige, eksportrettede industri.