De siste årene fikk han en posisjon i Israel som bare kan sammenliknes med statens grunnlegger, David Ben-Gurion. Med Sharon ute er israelsk politikk preget av forvirring og usikkerhet før valget i slutten av mars.

I tillegg kommer den allerede spente situasjonen på palestinsk side før det planlagte valget der om tre uker. I lys av denne situasjonen i regionen var Sharons hjerneblødning det verste som kunne skje. Det øker usikkerheten på både israelsk og palestinsk side. Og dermed mulighetene for voldsbruk fra ekstreme grupperinger som ønsker å fremprovosere hendelser som kan styrke deres egen makt.

Sharon var lenge hauken over alle hauker i israelsk politikk. Han var en intens forkjemper for den israelske staten, både som soldat og politiker. Men til tross for sin krigerske framferd, var han ingen fanatiker.

Synet på bosettinger var strategisk motivert, ikke religiøst. I årene etter Seksdagerskrigen i 1967 mente han større landområder ville gi større sikkerhet. Men med den gradvise økonomiske og militære svekkelsen av nabolandene, fikk dette etter hvert mindre betydning.

I stedet oppfattet han en stadig sterkere strategisk trussel fra annet hold: den palestinske kvinnes mage. Den sterke befolkningsveksten blant palestinerne overbeviste Sharon om at Israel måtte oppgi tanken om kontroll over hele landområdet fra Jordanelven til Middelhavet. Et Stor-Israel var ikke forenlig med et jødisk og demokratisk Israel.

Mot sterke protester fra sin egen høyrefløy argumenterte derfor Sharon de siste månedene for en palestinsk stat.

Spørsmålet er hva som skjer når den gamle kjempen nå er borte fra israelsk politikk. Hans nystartede sentrumsparti Kadima fikk en pangstart i høst og lå inntil statsministerens massive hjerneblødning an til å vinne en klar seier ved valget. På et politisk program om tilbaketrekking fra betydelige deler av Vestbredden.

Det nye partiet tok svært mange velgere fra Sharons gamle Likud-parti. Uten Sharon er faren stor for at mange av velgerne vender tilbake til høyresiden og dens motstand mot fredelige kompromisser med palestinerne.