Stortinget fulgte opp og vedtok i 2003 loven om kvinnerepresentasjon i ASA-styrene.
Gabrielsen utløste ramaskrik i næringslivet, som mente det ikke var mulig å finne så mange kvalifiserte kvinner til styreverv. Fokuset på kvinnerepresentasjon og påtrykket fra politisk hold har likevel hatt betydelig effekt. Fra å være verst i Norden på likestilling innen dette området, har bedriftene innfridd eller er i ferd med å etterkomme kravet.
For bare to og et halvt år siden var kvinneandelen i ASA-styrene under 10 prosent. Bare 22 av selskapene hadde nådd målet om 40 prosent kvinnerepresentasjon. Ferske oversikter viser at 73 prosent av alle ASA-bedriftene nå er i mål. Det er uttrykk for at næringslivet har evne til omstilling. Samtidig har trusselen om å tvangsoppløse selskaper som innen årsskiftet ikke har oppfylt kvinneandelen etter alt å dømme påskyndet prosessen.
Det var lenge slik at næringslivstoppene ga styreverv til hverandre. «Gutteklubben Grei» beskyttet seg selv og sine maktposisjoner godt. Motstanden mot kvinnerepresentasjon ble begrunnet med at det finnes få kvinner i næringslivet og at det må være opp til eierne selv å bestemme hvem de vil ha i styrene. Følgen ble mye makt og innflytelse på få hender.
Norge er blant landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner. Og over halvparten som tar høyere utdanning her i landet, er kvinner. De skaffer seg utdanning og erfaring, men er lenge blitt holdt utenfor viktige posisjoner. Det er å sløse med ressurser og hindre nytenkning. Endelig er næringslivet i ferd med å innse at det finnes mange kvalifiserte kvinner som kan tilføre selskapene ny og viktig kompetanse.
Det finnes fremdeles fordommer mot kvinner i ledelse. Kvinner fyrer selv opp under fordommene ved å tro at de ikke mestrer oppgavene de blir spurt om å utføre. Det er ingen grunn til å påta seg denne beskjedenhetens maske lenger.