Skitt i Sør-Norge - leve Oslo!

Jens Stoltenbergs regjeringsmannskap som skal styre Norge er komponert ut fra parolen «safety first». I motsetning til Thorbjørn Jaglands regjering, er dette ingen eksperimentell regjering med mange «spennende», ubeskrevne politiske blad. Med et par unntak er regjeringen Stoltenberg en traust forsamling av resirkulerte politikere hentet ut fra et snevert politisk miljø i Oslo.Det er grunn til å stille spørsmål om hvor mange hender som har holdt i Jens Stoltenbergs penn når han har satt opp regjeringslisten, for det er neppe statsministerens egen «ti på topp»-liste vi ble presentert for i går. Her har han måttet ta hensyn til politiske fraksjoner i eget parti, og det påfallende er hvor mange av Jens Stoltenbergs nære og fortrolige partifeller som ikke ble med inn i regjeringen. Men i sum og på papiret er dette trolig en langt sterkere regjering enn vår forrige Arbeiderparti-regjering.På ett vesentlig område har Jens Stoltenberg allikevel neglisjert å ta hensyn til et tradisjonelt utvalgskriterium i sammensetningen av regjeringen. Det gjelder geografi. I Stoltenbergs regjering finnes det ingen representanter fra Sør-Norge utenom det sentrale Østlandsområdet. Hverken Telemark, Agder-fylkene eller Rogaland er representert i regjeringen. Vi må langt tilbake i vår politiske historie for å finne eksempler på at en hel landsdel ikke er representert ved Kongens bord. Jagland-regjeringen var heller ikke overbefolket av sørvestlendinger, men han fant plass til bistandsminister Kari Nordheim-Larsen fra Telemark.Av regjeringskollegiets 19 medlemmer, kommer 10 fra det sentrale Østlandsområdet, mens Vestlandet fra Hordaland og nordover har fått tre statsråder, det samme som Trøndelag.I vårt land, hvor geografien er så sterkt vektlagt når det gjelder representasjonen til Stortinget at man har laget valgregler som sikrer utkantene en overrepresentasjon i nasjonalforsamlingen, har man også bestrebet seg på en geografisk forholdsmessighet i regjeringene.For dette er mer enn symbolikk. Det har Agder fått erfart i den periode Jon Lilletun har sittet som statsråd i Bondevik-regjeringen, og det samme har Rogaland og Telemark fått erfare i de perioder de har hatt sine folk i regjeringen.I et sentrum-periferi-perspektiv er derfor Stoltenberg-regjeringen et ekstremt sentrumsfenomen, og det vil selvsagt prege regjeringens måte å tenke og handle på.Noe av dette kan selvsagt Jens Stoltenberg ha tenkt å bøte på ved valget av statssekretærer, men de posisjonene blir surrogater og trøstepremier i det egentlige politiske spillet i regjeringen.Nå må det også sies at det neppe har vært til Agder-politikernes fordel at enkelte arbeiderpartipolitikere har bidratt til å psyke ned mulige statsrådskandidater på Agder ved offentlig å avskrive dem som tafatte og inkompetente.