I Norge er domstolene forvaltningsmessig underlagt Justisdepartementets domstolavdeling, og dermed departementets politiske ledelse. Det gjør skillet mellom den utøvende og den dømmende statsmakt uklart.Det er flere grunner til at denne sammenblandingen virker uheldig. I en lang rekke rettssaker opptrer staten som part. Rent prinsipielt vil det kunne stilles spørsmål ved hvor uhildet en domstol som er underlagt et regjeringskontor er, slik tilfellet for eksempel har vært når staten har vært part i rettssaker om pensjonsrettighetene til statspensjonistene.Og ikke minst er denne sammenblandingen problematisk når det gjelder domstolenes kontroll med lovmessigheten av forvaltningens vedtak. Denne kontrollfunksjonen er en av domstolenes viktigste oppgaver.For å styrke domstolenes uavhengighet foreslår regjeringen å opprette en egen, selvstendig domstoladministrasjon som får sitt budsjett bevilget direkte av Stortinget, og et uavhengig råd skal foreslå utnevnelse av nye dommere. Det er all grunn til å gratulere regjeringen, og det norske samfunn, med denne markeringen av domstolenes uavhengighet.