Strandsonen langs vår unike kyst er et knapt gode som vi har et forvalteransvar for også overfor kommende generasjoner. Derfor ser vi med stor bekymring på den nedbyggingen av strandsonen som har funnet sted de siste tiårene.I går kunne avisen Nationen melde at av 1900 søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet i fjor, fikk 1300 innvilget dispensasjon. Nær sju av ti søknader ble innvilget, og blant verstingene befinner kommunene i Aust-Agder seg. Og i Søgne kommune er nesten en tredel av den landfaste strandsonen regulert til byggeområde.Denne meldingen kommer samtidig med at miljøvernminister Siri Bjerke åpner skjærgårdsparken i Lindesnes — en skjærgårdspark som med denne nye tilveksten strekker seg fra Bamble i Telemark til Lindesnes. Disse to miljøfenomenene står i sterk kontrast til hverandre - skjærgårdsparken, som har vært et statlig initiert tiltak for å sikre friarealer langs kysten for allmennheten, og kystkommunenes slepphendte forvaltning av deres dispensasjonsadgang i strandsonen. Og ikke sjeldent blir det fra dispensasjonsvillige lokalpolitikere brukt som argument at skjærgårdsparken ivaretar allmennhetens behov for friarealer. Skjærgårdssparken brukes som en kjærkommen unnskyldning for å åpne opp for en nedbygging av strandsonen.Vi skal la denne motsigelsen ligge i denne omgang. I dag finner vi grunn til å gi honnør til miljøvernmyndighetene og Miljøverndepartementet for den fremsynthet de viste da de for over 30 år siden tok initiativet til å etablere den første skjærgårdsparken i Telemark. Og Miljøverndepartementet har vært en pådriver i den videre utbyggingen av skjærgårdsparken videre sørover langs sørlandskysten.For grunneierne har dette også vært en grei ordning, hvor de på frivillig grunnlag har inngått avtaler med staten som båndlegger eiendom til friluftsformål og får betalt for utmarkseiendommer som likevel ville ha vært allment tilgjengelige etter Friluftsloven.Mens det er staten som betaler regningen for etableringen av skjærgårdsparken, er forvaltningen tillagt kommunene, sammen med Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning. Det er en oppgave de hittil har ivaretatt på en forsvarlig måte. Men vi vil peke på at det er et stort forbedringspotensiale når det gjelder å tilrettelegge for allmennhetens utnyttelse i denne delen av skjærgården. Det gjelder både adkomstmuligheter og andre tilbud, som sammenlignet med tilretteleggingen av friluftsområdene langs den svenske vestkysten, er relativt sparsomme.Men i dag gratulerer vi Lindesnes kommune med den siste tilveksten til skjærgårdsparken.