Denne gangen har Kina «vunnet» OL i 2008 med god margin. Motkandidaten Toronto er allerede glemt. Med skrekkblandet fryd har forventningene til Bejing-OL allerede tiltatt. Både hos atleter, publikum og næringsliv. Ledende observatører har for lengst fastslått at de vestlige IOC-medlemmenes støtte til Bejing har sammenheng med Vestens ønske om å få slippe inn på et av verdens største, potensielle markeder.Bortsett fra en og annen pekefinger, synes det også som om verdenssamfunnet har slått seg til ro med at arrangørlandet systematisk bryter menneskerettighetene. Protestene mot at Kina stadig okkuperer Tibet har også havnet i skyggen av det som synes som det overordende positive i IOCs valg: OL vil kaste et flomlys over Kina som kan bidra til å åpne det kinesiske samfunnet både for innsyn fra omverden, og for utsyn for kineserne.Dessuten, dersom man skal veie menneskerettighetene på gullstol er det få land i verden som kan sies å være de olympiske leker verdig. Som sprint-esset Marion Jones uttrykte under sitt Norgesbesøk før helgen: Menneskerettighetene brytes i alle større byer i hele verden hver dag. Også hennes hjemland USA praktiserer dødsstraff, og amerikanerne er ikke de eneste som sitter i glasshus når det gjelder respekten for enkeltindividet.Et OL vil uten tvil være positivt for demokratiutviklingen i Kina. Lekene vil også bidra positivt til utviklingen av Kinas fra før noe besværlige forhold til resten av verden. Senest i vår, da et amerikansk spionfly ble for nærgående, fikk verden stadfestet at den gule drage stadig har ild på lager. Med et forestående olympisk arrangement vil verdenssamfunnet med betydelig kraft kunne legge press på de kinesiske myndighetene. IOC-medlem Gerhard Heiberg har uttalt at «Kina skal tvinges til åpenhet og demokrati». Om så ikke går, kan man håpet at OL vil slå en sprekk i den kinesiske muren som kan gi landet og dets innbyggere en fundamental påvirkning.Kina har mer enn olympiske gull å vinne når de er vertskapsnasjon for verdens største evenement i 2008. I dag eksisterer det ingen ytringsfrihet i diktaturstaten. Nå har de lovet åpenhet ved å invitere hele verdens medier, og IOC vil ikke kunne leve med sin beslutning dersom det blir dokumentert systematiske overgrep mot befolkningen.Nå skal Kina bevise for en hel verden at de er lekene verdig, og at den isolerte tiden er forbi. Det er bare å begynne og trene.