Vi snakker om Sponheims tordentale mot nyvalgt leder i LO, Gerd-Liv Valla, før helgen. «Det er en skam!,» tordnet Sponheim med betydelig patos og krevde at Valla må ta offentlig avstand fra det syn hun forfektet den gang hun trodde kommunismen kunne redde verden og at Pol Pots Kambodsja var et lykkeland.Man kan undres hva partilederen egentlig vil med den tilårskomne tordentalen. Som den ringrev han er, må Sponheim være klar over at utspill som denne verbale bløtkaken stjeler oppmerksomhet fra det en skulle tro var partiets hovedmål i disse landsmøtedager: Å få fram sitt politiske budskap.Tidspunktet er også besynderlig, all den tid kritikken mot, og innrømmelsene fra, de norske 70-tallskommunistene verserte i landets medier for snart et år siden. Den gang ble de fleste som kunne krype og gå av tidligere AKP-ml-ere røket ut. Prosessen endte i et slags etterkrigsoppgjør blant dem som kjempet på hver sin side av den politiske akse på det dogmatiske 70-tallet. Men Valla var ikke blant dem som sto fram.En skulle tro Sponheim hadde viktigere ting å fare med før valgkampen. Utspillet er dessuten en uventet måte å hilse den første kvinnelige lederen av mannsbastionen LO velkommen på, fra et parti som anser seg for å være liberalt, også når det gjelder likestilling. For ikke å snakke om hvilket klima som venter Sponheim dersom Venstre skulle havne i regjeringsposisjon igjen. Noen taktisk klok første hilsning fra en potensiell næringsminister var det ikke.I debatten som har fulgt i kjølvannet av kraftuttalelsen, har Sponheim vært enda lenger ned i vaskekjelleren, for å holde oss til metaforen. Lars Sponheim vil ha oss til å tro at når Gerd-Liv Valla ikke vil bruke sin nye posisjon til «å ta et oppgjør med Stalin», er det et slag under beltestedet for ham og alle andre som kjemper for menneskerettighetene. Mon det.Vi er enig i at det ikke hadde skadet om LO-lederen tok avstand fra sine politiske ungdomssynder mot bedre vitende i dag. Men Venstres leder skyter langt over mål når han gjør et stort poeng ut av det under landsmøtet.Det som i realiteten er i ferd med å skje, er at LO dras inn i årets valgkamp. Sponheim brukte helgen i Trondheim til å peke ut Ap, LO og Frp som sine politiske hovedmotstandere. Carl I. Hagen har tidligere gjort noe tilsvarende da han i forrige uke på direkten utfordret Yngve Hågensen til duell i NRKs debattprogram «Redaksjon 21».Begge partilederne gir med sine utspill inntrykk av at LO er en avgjørende kraft i norsk politikk. Riktignok har LO mye makt i samfunnet, men noe politisk parti er organisasjonen ikke.Kanskje gyver kamphanene løs på LO som et slags substitutt for Arbeiderpartiet. All den tid statsminister Jens Stoltenberg på stadig flere områder gjennomfører deres politikk.