Men så kjenner ikke historien til mange markeringskåte politikere som Carl I. Hagen. For det lå ikke mer dramatikk i gårsdagens kabinettspørsmål og finansdebatt i Stortinget enn at Carl I. Hagen hadde behov for å kompensere sitt nederlag i budsjettforhandlingene med en ydmykelse av regjeringen og statsminister Bondevik. En pueril avstraffelse av slemme gutter.Det kan selvsagt være grunn til å stille spørsmål ved regjeringspartienes forhandlingsstrategi i forhold til Fremskrittspartiet under budsjettforhandlingene de siste ukene. De har ikke nettopp vært preget av generøsitet eller imøtekommenhet, heller ikke når vi ser det opp mot resultatene av regjeringene Jagland og Bondeviks tidligere budsjettforlik med sine respektive opposisjonspartier.Mot den bakgrunn kan man forstå Fremskrittspartiets frustrasjon: At partiet på den ene siden har vært med på å innsette regjeringen Bondevik II og må regnes med i regjeringsgrunnlaget, mens det et par uker senere behandles som en økonomisk leprapasient i budsjettforhandlingene.Og dersom Carl I. Hagen fortsatt ønsker å rendyrke sin økonomiske liberalisme og partiets særegne økonomiske virkelighetsoppfatning, er det duket for tilsvarende kabinett-spørsmål-seanser to ganger årlig i denne stortingsperioden. Det er dette som er Bondevik-regjeringens mareritt.For som ild og vann ikke lar seg forene, lar heller ikke Fremskrittspartiets høyst spesielle samfunnsøkonomiske sammenhenger forene med den økonomiske forståelse de øvrige partiene på Stortinget legger til grunn for statsbudsjettets utgiftsside. Fremskrittspartiet lever i sin egen økonomiske verden og sjonglerer med 20 oljemilliarder som hverken regjeringspartiene eller Arbeiderpartiet er villige til å sette i omløp — heller ikke den økonomiske fagekspertisen, av frykt for renteøkninger og inflasjon.På dette grunnlaget er det umulig for noe ansvarlig parti på Stortinget å samarbeide med Fremskrittspartiet om den økonomiske politikken. Derfor kan Bondevik-regjeringen bli tvunget til å søke samarbeid med Arbeiderpartiet ved neste korsvei. Og neste korsvei er behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai 2002. Men skjer det, vil samarbeidsregjeringen få et enda mer uregjerlig og uforutsigbart Fremskrittsparti som «støttespiller» i Stortinget når andre saker skal loses gjennom.En smakebit på dette vil regjeringen få i ukene fremover når de enkelte fagkomitéer i Stortinget nå skal sy sammen sine budsjetter innenfor den rammen regjeringen fikk gjennomslag for i går. Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil kjøre slalåm gjennom budsjettpostene, slik at regjeringen risikerer å få et sluttprodukt av et budsjett hvor fordelingen av budsjettmidlene vil kunne avvike sterkt fra regjeringens egne forslag. Slik avstraffes Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen fordi de ikke ville ha Carl I. Hagen med i det gode regjeringsselskap.