NSB rystes, ikke bare av ulykker, uhell og skandaløs planlegging, men også av en akutt lederkrise etter at Osmund Ueland ble gjort til syndebukk og gitt sparken. Med Ueland fulgte også tre av hans konserndirektører, og en skadeskutt organisasjon blir ikke lettere å få på skinnene igjen når konsernledelsen forsvinner over natten.Vi skal ikke ha noen meninger om Arne Wams muligheter til å lykkes som ny konsernsjef i NSB. Han har en høyst uvanlig bakgrunn for å bekle det som for tiden må være den mest krevende lederstillingen i det norske samfunn — Telenor inkludert. Hans realkompetanse som NRK-reporter og -administrator ligger litt på siden av de problemer han møter som NSB-sjef. Men det kan være at det nettopp er et slik «ukorrekt» yrkesløp som skal til for å få styr på en forvaltningsbedrift som selv fremstår som et organisatorisk avvik. Journalister er jo vant til å forholde seg til det uforutsigbare.Vi har også forståelse for at den nye konsernsjefen har behov for å komme med en programerklæring i anledning utnevnelsen, for å piffe opp korpsånden i NSB og som et signal til kundene. Arne Wams program er å prioritere pendlerne på lokal- og mellomdistansetogene på Østlandet. Dette har han gjentatt i de utallige intervjuene han har gitt de siste dagene.Nå kan vi ikke forvente at Arne Wam skal ordne opp i alle NSBs kalamiteter på én gang, men ved så sterkt å betone at NSB for en ubestemt periode fremover skal prioritere reisende i et bestemt geografisk område av Norge, sender han ut dårlige signaler til distriktene.Det er så visst ikke bare det sentrale østlandsområdet som har lidd under kaoset i NSB. I mange distrikter er NSB fortsatt det viktigste, offentlige kommunikasjonsmiddelet, hvor ruteinnskrekninger og kanselleringer kan ramme samfunnslivet like hardt som rundt hovedstaden. Det offentliges subsidiering av NSB har ikke minst vært tuftet på denne samfunnsfunksjonen.Skal NSB bli et konkurransedyktig og lønnsomt selskap, vil det være avhengig av at det øker sin markedsandel på langdistansene. Derfor var Signaturtog-satsingen så avgjørende for NSBs fremtid. Og strekningen Oslo-Kristiansand var én av de banestrekningene som var blinket ut som et potensielt godt forretningsområde. Imidlertid opplevde NSB en nedgang i passasjertallene allerede kort tid etter at Signatur-toget ble lansert med brask og bram, før toget gikk av skinnene på Nelaug stasjon.Derfor er ikke Signatur-togproblemet avhjulpet ved at toget kommer på skinnene igjen med forsterkede akslinger. NSB skal for det første bearbeide passasjerenes naturlige frykt for at nye materialfeil kan oppstå, og for det andre må organisasjonen gripe fatt i de andre årsakene til passasjersvikten på Sørlandsbanen det siste halvåret.I forhold til disse problemene virker Arne Wams programerklæring og prioriteringer avsporende - i dobbel forstand.