Bølgene har gått høye etter at sykehusdirektør Jan Roger Olsen i forrige uke la fram sin innstilling der han foreslår å opprette døgnberedskap for nevrologer kun i Kristiansand. Dette har vakt stor harme blant så vel ansatte på sykehuset i Arendal som blant politikere i mange kommuner i Aust-Agder. Det snakkes nå om mulig mistillit til sykehusdirektøren fra austegdene, avhengig av utfallet i denne saken.
Fra før har direktøren pådratt seg mistillit også fra legene ved sykehuset i Kristiansand, dels som følge av oppsigelsen av tidligere klinikksjef Pål Friis, dels på grunn av det de mener er vegring mot å foreta endringer i funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand.
Nå er Olsen havnet i den situasjonen at han står i fare for ikke å ha tillit i noen av de to store sykehusmiljøene han leder. På den ene siden kan dette skape en balanse der Olsen står friere til å manøvrere slik han mener er klokest. På den andre siden er det håpløst å lede en bedrift der lederen ikke har tillit i toneangivende miljøer. Denne situasjonen kan ikke vedvare. Det er skadelig for pasienter så vel som for sykehusmiljøene at det over tid er så mye turbulens, mistro og åpen splid. Forferdelig mye tid sløses bort på konflikter, tid som burde vært brukt på pasientrettet arbeid. Dessuten skapes det en uro og bekymring i befolkningen.
Ikke minst er det urovekkende at leger på sykehuset i Arendal nå skaper stor utrygghet til det faglige tilbudet som de om kort tid trolig skal tilby sine pasienter. Måten indremedisinske leger i Arendal vegrer seg mot å utføre fremtidig slagbehandling ved å stille spørsmål ved sin egen kompetanse og gjennomføringsevne, er etisk langt over kanten for det akseptable. Budskapet de sender til befolkningen er at dette blir en risikovirksomhet som kan være livsfarlig.
Sykehusstriden er i ferd med å anta proporsjoner som åpenbart er utenfor direktørens og styrets kontroll. Den situasjonen kan ikke tåles lenge.