Napoleon med sin hær!

<div> Hei, og velkommen til nok en historietime med tilfeldig tilløking av mer eller mindre kjent historie.  Forrige gang snakket vi om at oktober er kald, og hvordan vi enkelt kan legge skylda for det på en pave fra gamledager. I dag skal vi snakke om Napoleon. Leo ble født inn i en riktig så tallrik familie. Foreldrene klekka ut 13 barn, noe som selvfølgelig legger grunnlaget for at lille Leo da måtte kjempe for oppmerksomheten i ung alder, før det virkelig ballet på seg etterhvert som han ble eldre. Fem av søsknene hans avgikk med døden ganske fort, uten at det helt kan bestemmes hvorfor. Personlig ser jeg for meg at en liten rakker gikk bananas med sitt første tresverd og med det gjorde kort bedrift på uenighetene i søskenflokken, før han med tiden fikk et skikkelig sverd og vandret litt i Alpene og gikk mer bananas. Og det kan man forstå. At han gikk bananas, altså. For i utgangspunktet var Napoleon ganske liten.. Ikke bare av vekst, men også av rang, så han kom liksom ingen vei i militæret på den tida. Etter mye knoting i det Kongelige Artilleri fant Leo det for godt å legge øksa på hylla og skrive litt bøker og lese litt Rousseau, noe som skulle vise seg å bli svært så fruktbart for den lille korsikaner. "Dæven, salte. Dette var en kul fyr. Tror jeg skal gjøre som han sier, gitt" Lyspæra sto stolt og sterk over Leos hode, og dermed var revolusjonen i Rousseaus filosofi på vei til å bli et faktum. Det skulle jo bare mangle at en slik oppstandelse baseres på tankene til en gal mann, ansett som en gullgruve for psykologer, og i tillegg elsket barna sine så høyt at han like godt plasserte dem på barnehjem. Nå som Leo var A man with a plan, skulle alt gå mye lettere for han. Mens han modig og barskt kjempet i revolusjonens navn stod en kar ved navn Augustin på sidelinja og heiet. "Splitte mine hestehover! Denne lille karen var det futt i. Tror jeg må ringe bruttern" Augustin smatt lett og ledig opp sin Sony Ericsson Revolution edition og klafftelegraferte sin bror, Maximillian, om de fantastiske bragdene. Max svarte som seg hør og bør — "Fett, gjør han til general, eller noe." Dette var i forkant av den første koalisjonskrigen, som Napoleon syns var så kul at han produserte og regisserte fem oppfølgere, som sammen skulle bygge opp til en storstillt avslutning i form av å revolusjonere Roma. DÉT gikk IKKE Paven med på! "Hør nå her ditt lille møllfrø. Løp rundt i Europa med dine vindrankere og osteslafsere. Slikt underholder ikke oss i Roma. Usj, med deg. Gå ut og lek krig et annet sted." Leo ble naturlig nok ikke spesielt fornøyd med dette svaret, ei heller at Paven tok seg rett til å fornærme hans høyde over havet. Så han kastet paven på skulderen og begynte å gå. Og han gikk, og gikk, og gikk. Til Siena, til Firenze, til Parma, til Piacenza, til Torino, en svipptur over Alpene, til Briancon, til Grenoble og endelig til Valence. Der orka ikke paven mer og takket for seg. Rasende general "Hvor har du vært??" Napoleon "Spasert littegrann. What´s up?" Rasende general "Nå har en bønch av europeiske idioter slått seg sammen og skal liksom banke oss. Og du har vært ute og gått tur??" Napoleon"Oj." Leo skammet seg. Han skammet seg stort, og besluttet å legge ut på en heftig frenzy rundt om i verden. Over land og strand drasset han rundt på sin armé og plukket riker her og utvidet litt der og klatret litt på pyramider i Egypt. Denne aksjonen skulle imidlertidig tære på Leos´fans; Soldat "Uhm, gutta begynner å bli slitne, sjef. Leo "Hvah?!" Soldat "Ja, det er litt byller og slikt ute og går. Leo "Hva er det for slags lathanser av noen pingleromper jeg har med meg? Soldat "Men, sjef.. Vi.." Leo "Men for faen, jeg kan ikke drive å vinne slag hvis alle skal bli sjuke. Og HVOR er sjukemeldingene om jeg må be!!?? Jeg stikker hjem. Detta gidder jeg ikke. Adios losers." Napoleon dro hjem til Paris, mens hæren ble sittende i skammekroken for å tenke seg om. De banket på døren hans ikke lenge etter og spurte beskjedent med blikket låst til gulvet om de ikke skulle ut og gå en liten tur. "Ja, vi vil så gjerne bare gå en liten tur med deg. Slik som i gamledager?" Napoleon ble varm om hjertet og tok likegjerne gutta med seg og vandret over Alpene igjen. Her var han tross alt lommekjent. "så hva sier dere, soldater, skal vi ikke kidnappe paven igjen? For nostalgiens skyld?" Også gjorde de det...  Følg med på den spennende fortsettelsen av Napoleon med sin hær. Kommer snart!</div>