LEDER: I dag er det først og fremst den jevne iraker som må betale prisen for krigen som president George W. Bush satte i gang. En fersk oversikt fra Amnesty International viser at situasjonen i Irak nå er langt verre enn før invasjonen. To av tre innbyggere har ikke tilgang til rent drikkevann. Stadig flere havner i bunnløs fattigdom, og ekstreme grupper skaper utrygghet for befolkningen.
Ifølge Iraq Body Count har nærmere 90.000 irakere mistet livet som følge av vold siden invasjonen. Fire millioner har flyktet fra sine hjem. Om lag 4.000 amerikanske er drept, langt flere skadet.
I tillegg til de menneskelige kostnadene, har Irak-krigen svekket USAs allierte i regionen. Mens supermaktens motstandere har fått bygge seg opp. Fremst blant de siste er Iran. Landet ble lenge holdt i sjakk av erkefienden Saddam Hussein. Med ham borte, har iransk innflytelse økt betydelig i hele regionen. Ikke minst i Irak, der fundamentalistiske grupperinger med støtte fra Iran får stadig sterkere makt.
Irak-krigen fremstår stadig klarere som USAs største selvpåførte nederlag i nyere tid.
Til tross for alt dette er det klart at dagens amerikanske president ikke har noen strategi for å avslutte krigen han førte sitt land inn i. Heller ingen av kandidatene som håper å overta presidentembetet, ønsker noen rask tilbaketrekning. Grunnen er at arbeidet med å få til et politisk samarbeid mellom ulike grupper i Irak, står i stampe. Uten et slikt samarbeid mellom moderate krefter, er faren stor for at fundamentalistiske krefter vil få enda sterkere fotfeste når amerikanerne trekker seg ut.
Dermed har Irak blitt akkurat den verkebyll for USA som mange krigsmotstandere advarte mot på forhånd. Fem år etter at amerikanerne gikk inn, er det ingen som ser noen vei ut.